Journalistikk eller butikk?
Bachelor thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/223972Utgivelsesdato
2014-10-15Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Oppgaven vår tar utgangspunkt i Tekstreklameplakaten (TRP). TRP er, ved siden av
Vær Varsom-plakaten etiske retningslinjer medlemmene av norsk Presses
grunnorganisasjoner plikter å arbeide etter. KK, Norges eldste og største livsstils- og
kvinnemagasin, er underlagt disse retningslinjene. Vi har i oppgaven sett på
utviklingen i KK med et presseetisk utgangspunkt.
I teoridelen av oppgaven presenterer vi pressen, pressens rolle og samfunnsoppdrag
samt pressens voktere. Pressens Faglige utvalg (PFU) har som oppgave å overvåke
den etiske standarden i norske publikasjoner på nett, TV, radio, mobil eller andre
plattformer. Organets oppgave er å se til at hver publikasjon operer i tråd med de
etiske retningslinjene som er utformet i Vær Varsom-plakaten, Redaktørplakaten og
TRP.
Pressens etiske plakater er fleksible retningslinjer som jevnlig har vært underkastet
endringer og revisjoner. Under slike endringsprosesser er det mange interessegrupper
og enkeltpersoner som utøver sine interesser. Vi har valgt å se på eierforholdene i
media i form av konserner, og fremveksten av PR-byråer som to av påvirkerne til
pressens etiske standard. Vår innfallsvinkel til problemområdet er å se på utviklingen
av innholdet i KK fra 1970 og til 2000, om PR-byråer og eierformene har påvirket
hvordan pressen jobber i dag, samt hvordan forbrukere opptrer om de ser brudd på de
etiske retningslinjene.
I metodedelen av oppgaven har vi en kvantitativ tilnærming i form av en dataanalyse
av innholdet i KK fra år 1970 til 2000. Denne analysen viser at produktfokuset i
magasinet har blitt mye mer uttalt de siste årene samtidig som at antall annonser har
blitt færre. Vi har også foretatt en kvalitativ datainnsamling for å se på hvilke
påvirkere som har fremmet utviklingen i magasinet. Denne har skjedd i form av en
serie med dybdeintervjuer med aktører innenfor presseetikk og medieindustri. Vi har
også intervjuet utvalgte, typiske brukere av motejournalistikken. I dybdeintervjuene
fant vi grunn til å konkludere med at eierforholdene la strenge økonomiske bånd på
redaksjonene og medvirket til å nedbemanne disse. Som et resultat av
nedbemanningene er det grunn til hevde at kritiske journalistiske vurderinger har
smuldret opp og klare brudd på de etiske retningslinjene, særlig tekstreklameplakaten
har funnet sted. PR-byråene kom lettere til orde med sine budskap på vegne av sine
kunder. Forbrukerne på sin side sa i intervjuene at de ikke kjente til TRP. De visste
heller ikke at de som utenforstående kunne klage inn til PFU det de mente var brudd
på plakatens retningslinjer. Selv mente de at mye de selv hadde sett i KK ikke var i
samsvar med retningslinjene.
Alle svarene er analysert av oss, og informantene har selv godkjent bruk av sitater.
Man kan ikke trekke statistiske konklusjoner av vår oppgave, da utvalget ikke er
generaliserende. Svarene kan, etter vårt skjønn, likevel representere den overordnete
holdningen til fenomenet.