Unge jenters forhold til Instagram

Abstract

Unge jenter bruker i dag det sosiale mediet Instagram på hverdagslig basis. Hensikten med denne undersøkelsen er å få en dypere forståelse av ungdommers forhold til applikasjonen Instagram. Målgruppen i undersøkelsen er jenter i alderen 13-16 år. For å forstå jentenes forhold til Instagram, har vi utarbeidet flere forskningsspørsmål. Hovedsakelig stiller vi spørsmål: ”Hva slags forhold har jenter i alderen 13-16 år til Instagram?”

For å oppnå et godt grunnlag for å besvare denne problemstillingen, stiller vi noen mer konkrete forskningsspørsmål:

”Hva kjennetegner unge jenters aktivitet på Instagram? Hva slags motiver ligger til grunn for deres aktivitet på Instagram? Hvilken betydning har informantenes aktivitet på Instagram for deres sosiale relasjoner?”

De teoretiske rammeverkene som er anvendt i denne undersøkelsen er teorien om selvpresentasjon av Erving Goffman, og Ida Aalens teori om selvpresentasjon på sosiale medier. Ved å anvende disse rammeverkene som hovedteorier, får vi perspektiv på selvpresentasjon slik den ble tolket av Goffman i forkant av sosiale medier, sammenlignet med et perspektiv på selvpresentasjon i etterkant av sosiale medier. I tillegg vil vi bruke Jan Frode Haugseth og Howard Gardner & Katie Davis som støttelitteratur. Denne undersøkelsen tar utgangspunkt i ontologisk kollektivisme med et empirisk epistemologisk utgangspunkt. Videre går vi ut fra en induktiv, fortolkende tilnærming. For å besvare forskningsspørsmålene har vi anvendt kvalitative dybdeintervjuer som metode ut fra et fenomenologisk design.

Hovedfunnene i undersøkelsen baserer seg på at Instagram er en bildedelingstjeneste hvor unge jenter får og avgir anerkjennelse. Aktiviteten kan kobles til Erving Goffmans teori om sosialt rollespill på en teaterscene. På Instagram kan de unge jentene opptre med flere identiteter med ønske om å leve opp til forventninger fra det sosiale kollektivet. Konsekvensene av deres aktivitet kan knyttes til isolasjon, mobbing og selvtillit. Uavhengig av positive eller negative konsekvenser, er de unge jentene selv med på å forme det sosiale kollektivet de blir en del av.