dc.contributor.advisor | Aukner, Carine | |
dc.contributor.author | Tiller, Susanne | |
dc.date.accessioned | 2021-11-01T11:36:05Z | |
dc.date.available | 2021-11-01T11:36:05Z | |
dc.date.issued | 2021 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2826836 | |
dc.description.abstract | Bakgrunn: Verden står overfor helseutfordringer som domineres av ikke-smittsomme sykdommer som overvekt, hjerte og karsykdommer, diabetes, kreft med mer. Gode kostholdog helsevaner kan motvirke dette. Barn er morgendagens voksne og forskning viser at kostholdsvaner som etableres i ung alder danner utgangspunktet for vanene også i voksenlivet. Derfor er det spesielt viktig å etablere matglede og sunne kostholdsvaner blant barn, og tiltak rettet mot måltider i skolen er et satsningsområde. For å støtte oppunder dette arbeidet har Helsedirektoratet utarbeidet retningslinjer for mat og måltider i skolen som også gjelder for skolefritidsordninger (SFO). SFO spiller en sentral rolle i dette arbeidet som en tilbyder av et daglig felles måltid til barn. Fokuset for oppgaven er SFO ansattes sin rolle i denne forbindelse.
Problemstilling: I hvilken grad kjenner ansatte ved skolefritidsordninger til retningslinjene for mat og måltider i skolen, hvordan vurderer de sin egen rolle og hvordan legge til rette for å fremme retningslinjene blant barn?
Metode: Oppgaven ble gjennomført som en kvantitativ tverrsnittstudie med spørreskjema som metode for datainnsamling. Det ble benyttet en strategisk utvelgelse av deltakere gjennom personlig rekruttering og snøballmetoden. Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden 11. februar til 26. februar 2021.
Resultater: Totalt 55 deltakere (67 % kvinner) gjennomførte spørreundersøkelsen. Resultatene fra undersøkelsen viste at de fleste ansatte ser verdien av måltidet i SFO, selv om få gir uttrykk for at de faktisk kjenner til retningslinjene fra Helsedirektoratet. Deltakerne etterlyser mer utdanning og mange forbinder i dag måltider med stress. Til tross for at funnene ikke synes å kunne generaliseres, blant annet grunnet det begrensede antallet deltakere i undersøkelsen, peker funnene på behov som også gjennomgående etterlyses i teorien.
Konklusjon: Retningslinjene for mat og måltider i skolen er i liten grad kjent blant de ansatte ved SFO. De ansatte synes likevel å ha et bevisst forhold til et ansvar for å etablere mat og måltidsvaner blant barn. Kompetanseheving, tydeligere kommuniserte forventninger og flere ressurser synes å være tiltak som gjør at de ansatte kan realisere mer av dette ansvaret. Dette vil legge til rette for å fremme retningslinjene blant barn. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.rights | Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/deed.no | * |
dc.subject | Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer | en_US |
dc.subject | Kosthold | en_US |
dc.subject | Skolefritidsordninger | en_US |
dc.subject | Kvantitativ metode | en_US |
dc.subject | Spørreundersøkelse | en_US |
dc.subject | Livsstilsendring og folkehelse | en_US |
dc.title | Hvordan ansatte ved skolefritidsordningen kan bidra til å fremme retningslinjene for mat og måltider blant barn | en_US |
dc.type | Bachelor thesis | en_US |