Selvledelse: en bevisstgjøring
Abstract
SAMMENDRAG
Bakgrunn
Forfatterne har gjennom tre år på Kaospilotene tilegnet seg en gryende interesse for selvet som fenomen og selvledelse som en bevisst handling. Vi tror at det finnes bred interesse for begrepet selvledelse, og vi ønsket å forske på hva mennesker utenfor Kaospilotenes lille boble har av kunnskap og bevissthet rundt begrepet og hvordan de i sin hverdag omsetter det i handling.
Forskningsspørsmål
Oppgavens forskningsspørsmål er som følger:
Hvordan kan man best jobbe med selvledelse? Er Higgins Self- Discrepancy theory
tilstrekkelig som verktøy for selvledelse? Hva må den suppleres med?
Metode
Vi gjennomfører et pilotprosjekt, hvor vår metode er fenomenologisk og vår strategi er å benytte et utforskende forskningsdesign. Dette for å teste om det er hensiktsmessig med videre forskning på dette området.
Vår vitenskapelige tilnærming er sosialkonstruktivistisk, sett fra et humanistisk perspektiv, dvs. vi forholder oss til mennesket som en selvstendig enhet, men vi anerkjenner at denne enheten ikke kan ses isolert og at den påvirkes og utvikles i relasjon til andre.
Vi har gjennomført to runder med kvalitativ forskningsmetode, grunnet at vi ikke fikk det nødvendige empiriske grunnlaget gjennom første runde. Derfor så vi det som hensiktsmessig med en runde nummer to.
Teori og drøfting
Vi presenterer teoretisk flere ulike forståelser av selvet for å ha et grunnlag å drøfte empiriske data opp mot. Vi går nærmere inn på fire ulike forståelser av selvet: en narrativ, en psykologisk, en psykodynamisk og en ideologisk forståelse. Drøftingen er
bygget opp rundt nøkkelfaktoren bevissthet og de underliggende premissene:
)
tilstedeværelse, individ, relasjoner og motivasjon. Under drøftingen benytter vi oss av utsagn fra våre informanter i tillegg til teori og egne oppfatninger.
Konklusjon
Forfatterne mener vi har belyst at våre premisser er til stede hos mennesker som bar et forhold til selvledelse. Selvledelse må forankres bevisst i individet. Vi tror at Higgins self- discrepancy theory er hensiktsmessig for en mental bevisstgjøring av selvet,
men i et fullstendig rammeverk for selvledelse, vil vi også anbefale å tilføre bevisstgjøring på et emosjonelt og et fysisk plan.