Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorGaukstad, Mim Phuksuk
dc.date.accessioned2014-10-01T09:05:27Z
dc.date.available2014-10-01T09:05:27Z
dc.date.issued2014-10-01
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/222517
dc.description.abstractDenne masteroppgaven er en etnografisk studie av klær. Med en produktbiografisk tilnærming er studiet modifisert til å gjelde antrekkene, “wearing wardrobe study”. Hensikten med studiet er å skape forståelse rundt plaggets sosiale liv og det menneskeskapte plagget, og hvorvidt det er mulig å se arbeidskraften lagt i varen. For å skape kunnskap om dette, har jeg tatt i bruk kvalitative tilnærminger for innsamling av data for å kunne gi tykke beskrivelser og tolkninger av oppfattelser, opplevelser og meninger bak plagget. Det handlende mennesket er i fokus gjennom det teoretiske rammeverket, fordi arbeidskraft tilhører og er en viktig del av det kapitalistiske systemet med masseproduksjon. Det sosialkonstruktivistiske perspektivet er grunnsynet for hele rammeverket. Videre er klærnes materialitet et konsentrasjonspunkt i den diskursive konteksten, Fretex-butikken. For å utvide feltet, har informantenes antrekk blitt synliggjort gjennom personlige intervjuer. Viktig funn i studiet er at arbeidskraft lagt i plagget er nærmest ikke eksisterende eller synlig, verken i butikken eller i kundenes kognitive vurderinger. Klær har intet ansikt. Klisjer og antagelser om opphav, pris og kvalitet er en normalitet og det søkes dekning i at “det er normalt og “det er bare sånn”, uten kunnskapsstøtte. Det er støtte i arvet kunnskap gjennom mamma som autoritet og tilgang til informasjon. Andre funn viser at situasjonsbestemt relevans, særlig tydeliggjort gjennom alder og livssituasjon overgår tanken på det handlende mennesket som har produsert plagget. Markedslogikk og økonomisk motiv (og pris) styrer produksjon, varen og kunden. Markedsføring bidrar også til glorifisering og en tilsløring to sider av samme sak, derav arbeid mot lønn og kjøp av tilleggstegn. Shopping og klær kan bedra, fordi det bidrar til merkelapper som er basert på overforenklinger og antagelser om at du er en “typisk” sånn person. Ytterligere er forbruk av klær også en visuell identitet, der individer forsøker å knytte sammen indre motiver med ytre symboler. Klær er identitetens byggeklosser og har mye å si for selvoppfatning og hvordan andre tolker ditt etterlatte inntrykk. Det kan igjen mistolkes ut ifra hvem du selv mener at du er, eller hvem du ønsker å gi uttrykk for å være. Arbeidskraft er stemplet som ”Made in …” og uttrykt i pris. Etiske betydninger har derfor ingenting å si for salg.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectEtikknb_NO
dc.subjectForbrukeratferdnb_NO
dc.titleArbeidskraftens (etiske) betydning for salgnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel