Hva er aktørenes handlingsbetingelser i det norske dagligvaremarkedet, og hvilke strategier kan nye aktører velge for å lykkes med sin etablering?
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/222527Utgivelsesdato
2014-10-01Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Det norske dagligvaremarkedet er preget av sterk maktkonsentrasjon. Gjennom flere tiår har
det skjedd en maktforskyvning i det norske dagligvaremarkedet som har resultert i at fire
kjeder styrer leverandørers tilgang til over 99 % av markedet. Fra 1. April 2013 ønsket Ica
Norge å overlate 60 % av sin distribusjon, lager og innkjøp til hovedkonkurrenten
NorgesGruppen. Disse to står for henholdsvis 39,3 % (NorgesGruppen) og 11,3 % (Ica
Norge) av markedet. 13. februar 2014 sendte Konkurransetilsynet et skriv til Ica Norge og
NorgesGruppen som informerer disse om at samarbeidsavtalen vurderes som ulovlig av
Konkurransetilsynet, og at samarbeidet derfor måtte opphøre. Konkurransedirektør Christina
Meyer begrunnet dette med at de to aktørene har høye markedsandeler nasjonalt, og at de i
lokale markeder har en svært sterk posisjon. Avtalen mellom de to kjedene ville gjøre det
mulig å utnytte markedsmakt.
I følge dagligvarehandelen selv er fremveksten av de store paraplykjedene en nødvendig
respons på en stadig sterkere maktkonsentrasjon i leverandørleddet, der store aktører som
Tine, Orkla og Ringnes har dominerende markedsandeler (Pettersen, 2013). I følge
dagligvarehandelen er de nærmest maktløse mot Tine som disponerer 80 % av butikkenes
meierihyller. Ringnes Bryggeri, som er Norges største bryggeriselskap, eies av verdens fjerde
største bryggerikonsern Carlsberg Group. I april 2013 ble Orklas oppkjøp av Rieber & Søn
gjennomført. Utviklingen i det norske dagligvaremarkedet preges av maktkonsentrasjon både
på detaljist- og leverandørsiden. Hvilke konsekvenser får dette for mangfoldet vi som
forbrukere møter i dagligvarebutikker?
Rapport utført av Matkjedeutvalget i 2011, skildrer et forhandlingsklima i det norske
dagligvaremarkedet som svært tøft. Mellomstore leverandører i markedet forteller om
forhandlinger preget av trusler om utkastelse av leverandører dersom enighet ikke oppnås.
I lys av dette er det interessant å se nærmere på hvordan små leverandører i en etableringsfase
opplever møtet med det norske dagligvare markedet. Hvilke konsekvenser har dette fått for
disse? Hvordan opplever små, selvstendige leverandører, som går inn i et avhengighetsforhold
til en eller flere av paraplykjedene maktutøvelse fra disse?