| dc.description.abstract | Denne oppgaven tar for seg en sammenlikning av maktfordelingen i matvarebransjen og sportsbransjen. Undersøkelsen er gjort basert på Tranøy´s (2007) tre makt prinsipper: makt over utfall, regimakt og mørkemakt. Metoden som er brukt i denne oppgaven er hovedsakelig intervju- og case studie da dette var antatt å gi best innsikt i en bransje som det finnes lite informasjon knyttet til makt fordelingen. Variablene som ble brukt kommer fra rapporten til NOU (2011:4) som omhandler matvarebransjen. Oppgaven bygger seg opp basert på et komparativt studie. Som er delt inn i to hovedgrupper; strukturelle trekk og atferdstrekk i begge bransjer. Strukturelle trekk har underkategorier; alternative kanaler, få store aktører, fast produksjonsstruktur, mulighet for internasjonalisering til utladet, grad av sentralstyring, franchise, EMV og merkemakt. Her kom jeg frem til at i matvarebransjen har store deler av makten sentralisert i paraplykjedene, mens i sportsbransjen er det en mer lik fordeling av makt. På atferds undersøkelsen ble variablene usaklig delisting, hylleplassering, JM, vannseng arbitrasje og EMV undersøkt. Her fant jeg ut at de fleste variablene var å finne i begge bransjer, men at det stort sett alltid var hardest i matvarebransjen. Det virker mer som at i sportsbransjen bærer større preg av samarbeid slik at begge parter får et godt utbytte. Gjennom undersøkelser kommer jeg dermed frem til det er store endringer i strukturen i bransjen knytet til utbygging av nye store varehus, disse har ofte strengere striktere struktur. Utviklingen av disse varehusene har gitt de store merkene internasjonale mindre merkemakt kan undersøkelsen min tyde på. Innen for sportsbransjen har norske aktører og kjeder store muligheter til å få rettferdig avtaler. Det er også observert et større grad av samarbeid for disse partene gjennom interesseorganisasjoner som jobber for reduksjon av kostnader for begge parter. Men gjennom analysen har jeg også sett at under flere situasjoner der kjede og merke havner i konflikter vil kjeder med stor grad av sentralstyring ofte gå hardt ut og kunne skade merke gjennom flere tiltak knyttet til hva forbrukere villig til å betale for produktene deres. Svakheter ved denne oppgaven er at de som ble intervjuet regnes som store aktører på begge sider. Det er dermed ikke tatt med de mindre aktørene og det er gjort få intervjuer og flere samtaler. Den anbefalte videre forskningen ligger på å undersøke mindre aktører og eventuelt å se inn i elektronikk bransjen som sportsbransjen har hentet mye av inspirasjonen sin fra. | nb_NO |
