| dc.description.abstract | I denne oppgaven har vi sett på maktkonsentrasjonen i den norske dagligvarehandelen, og
hvilke konsekvenser dette har for forbrukerne. Hovedspørsmålet som reises her er hvorvidt
den sterke maktkonsentrasjonen hos eierne av store dagligvarekjeder og et fåtall store
leverandører kan være et problem for forbrukerne eller ikke. Vi vil se på om endringene har
vært negative eller positive med hensyn til sentrale forbrukerkrav. Det norske markedet er
preget av relativt høye priser, lite vareutvalg og lite ferskvarer. Utvalget ser ut til å gi oss et
smalt produktspekter med standardkvalitet og konkurranse på pris. Dette systemet har,
åpenbart med stor lønnsomhet for kjedeeierne, fått vokse frem i ly av importbegrensninger.
Både små produsenter og forbrukere blir stående på utsiden, uten tilsynelatende
påvirkningsmuligheter og med få alternativer.
Vi vil starte oppgaven med en omfattende teoridel, der aktørene i dagligvaremarkedet vil sees
fra et historisk perspektiv, og vi vil videre kartlegge situasjonen i dag. Vi vil også gå dypt inn
på forholdet mellom leverandørene og kjedene. Til slutt i teoridelen vil Matkjedeutvalgets syn
og Konkurransetilsynets syn settes opp mot hverandre. Senere vil det forklares om valgt
metode, der blant annet fordeler, ulemper og utfordringer med metoden vil trekkes frem.
Deretter vil det komme en analysedel, der vi ser på leverandørenes, kjedenes og forbrukernes
syn, før vi setter dette opp mot teori. Senere, i drøftningsdelen, vil vi diskutere mye rundt
forbrukerens konsekvenser av maktkonsentrasjonen, før vi til slutt vil komme med en
konklusjon. | nb_NO |
