HOLDNINGER TIL REVERSERT PRODUKTPLASSERING
Abstract
Fenomenet reversert produktplassering er ukjent for veldig mange, og er en utbredelse av markedsføringsformen produktplassering. Denne nye metoden omhandler å skape fiktive merkevarer i den virkelige verden. Oppgavens formål er å teste vår problemstilling “Kan en reversert produktplassering være med på å positivt påvirke forbrukeres holdning overfor et produkt?”. For å teste dette har vi derfor utarbeidet seks hypoteser gjennom tidligere forskning og deretter valgt å gå ut ifra kvantitativ tilnærmingsmetode, hvor vi ser på årsakssammenhenger gjennom et kausalt forskningsdesign. Vi utførte derfor to eksperimenter på totalt fire klasser, hvor to av klassene ble utsatt for en manipulasjon. For å sikre at hypotesene var brukbare gjennomførte vi en pretest, der hensikt var å se om respondentene la merke til produktplasseringen i klippene som ble vist. Dette resulterte i at stimulusen var sterk nok da flertallet oppdaget reklameringen og hadde en nøytral holdning til det, som ga oss muligheten til å bruke klippene videre i eksperimentene. Formålet med eksperimentene var å måle ulike holdninger ut ifra spørreundersøkelsene, hvor vi la inn totalt 12 spørsmål til å måle de ulike holdningsbegrepene: affektiv, konativ, kognitiv og holdningsekstremitet. Hensikten med eksperimentene var å måle holdninger, kjøpsintensjon og betalingsvillighet av et produkt og et serviceprodukt, som vil si at vi hadde to forskjellige eksperimenter, med to undersøkelser til hvert av eksperimentene. Respondentene ble jevnt fordelt på undersøkelsene som vi gjennomførte via en internettlink, hvor det var minimum 30 respondenter i hver gruppe. Vi sjekket validiteten av undersøkelsen for å se om forholdene var samvarierende og om kausalitetskravene var til stede, hvilket endte med positivt utfall i henhold til våre mål. For å måle dataen som vi innhentet og for å svare på hypotesene våre brukte vi statistikkprogrammet SPSS, hvor det ble gjennomført en faktoranalyse, deskriptiv statistikkanalyse og flere t-tester som var relevante i forhold til hypotesene og problemstillingen. I tillegg til dette valgte vi å indeksere spørsmålene som målte det samme begrepet. Resultatet av dette studiet endte med at vi fikk støtte for at positiv holdning til tv-serien medførte positiv holdning til både produkt og serviceprodukt.