Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorLunde, Elin
dc.contributor.authorMagnussen, Kathrine
dc.date.accessioned2016-11-09T13:28:28Z
dc.date.available2016-11-09T13:28:28Z
dc.date.issued2016-11-09
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2420320
dc.description.abstractDenne oppgaven handler om ledelse av fremragende selskaper, og kriteriene som må oppfylles for at selskapene skal betegnes som fremragende. Collins (2002) har sett på ledelse av fremragende selskaper i lys av noen suksessfaktorer, og har kommet frem til at det er seks ulike faktorer eller prinsipper som må være til stede for at et selskap skal betegnes som fremragende; lederskap av femte nivå, først hvem … deretter hva, konfrontere de brutale fakta, p- konseptet, disiplin som kultur, og teknologi som akselerator. Disse anser han som tidløse prinsipper for varige forbedringer fra godt til fremragende (Collins 2002, 29). Vi valgte til slutt å se på tre av disse faktorene; først hvem … deretter hva, disiplin som kultur og teknologi som akselerator, og undersøke om en norsk bedrift, Abax, samsvarte med de amerikanske selskapene Collins undersøkte på disse tre suksesskriteriene. Vi valgte teoristyrt Case-design (Yin, 2007, 40-41) der vi utarbeidet teoretiske antagelser med utgangspunkt i teorien til Collins (2002). Et Case kan med fordel benytte data fra et utall metoder, men på grunn av oppgavens omfang begrenset vi oss til intervjuer. Vi lagde en intervjuguide med utgangspunkt i våre teoretiske antagelser, for å sikre at vi fikk de data vi var ute etter. For ytterligere å sikre dette var utvalget kriteriebasert, ved at vi spurte etter personer som hadde kjennskap til selskapets kultur, teknologi, ledelsesform og rekrutteringsstrategi. Semi-strukturerte intervjuer mente vi var best slik at vi kunne komme med oppfølgingsspørsmål. Vi bearbeidet så datamaterialet i kategorier slik at det var lettere å finne relevante sitater. I selve analysen brukte vi mønster-matching (Yin 2007, 145-146) for å se om Abax matchet med våre teoretiske antakelser. Analysen og drøftingen viste seg å bli den tyngste biten, og vi valgte å samarbeide om den, for å kvalitetssikre best mulig. For å ivareta etiske perspektiver, som anonymisering, ble oppgaven sendt til Abax for gjennomlesning før innlevering. Vi konkluderte med at det var en stor grad av likhet mellom forholdene ved Abax og våre teoretiske antakelser; først hvem … deretter hva, disiplin som kultur og teknologi som akselerator. Siden våre teoretiske antakelser er basert på suksesskriteriene til de amerikanske selskapene Collins (2002) undersøkte, kan vi dermed si at det foreligger en stor grad av samsvar mellom disse selskapene og Abax på disse tre kriteriene.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.rightsNavngivelse-Ikkekommersiell-IngenBearbeidelse 3.0 Norge*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/3.0/no/*
dc.subjectledelsenb_NO
dc.subjectkvalitativ metodenb_NO
dc.subjectfremragende bedrifternb_NO
dc.titleLedelse i fremragende bedrifternb_NO
dc.typeBachelor thesisnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse-Ikkekommersiell-IngenBearbeidelse 3.0 Norge
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse-Ikkekommersiell-IngenBearbeidelse 3.0 Norge