Har konsistens betydning?: en empirisk analyse av fruktinntak og blodsukkerrespons

Abstract

Bakgrunn: De norske kostrådene med anbefalinger om et daglig inntak av to til tre porsjoner frukt/bær kan problematisere en god blodsukkerregulering for personer med type 2-diabetes ettersom frukt inneholder en stor andel lettfordøyelige, raske karbohydrater. For diabetikere er et stabilt blodsukkernivå vesentlig for å hindre komplikasjoner knyttet til sykdommen. Flytende kost absorberes særlig raskt i mage-tarmkanalen og kan gi et stort utslag på blodsukkeret. I nasjonale faglige retningslinjer for diabetes hevdes det at; "rene fruktjuicer og fruktbaserte smoothier vil gi en rask blodsukkerøkning og bør unngås eller begrenses for personer med diabetes mellitus". Med utgangspunkt i dette har vi undersøkt om det er en signifikant forskjell på blodsukkernivå etter inntak av frukt i fast eller i flytende form. Problemstilling: Hvordan påvirkes blodglukosenivået av hvorvidt frukt og bær inntas i fast eller i flytende form? Tilleggsproblemstilling: Gir resultatene av forskning på dette feltet grunnlag for å komme med en anbefaling knyttet til inntak av frukt hos personer med diabetes mellitus type 2? Nullhypotese (H0): Frukt i flytende form gir ikke en raskere blodsukkerstigning enn frukt i fast form. Alternativ hypotese (H1): Frukt i flytende form gir en raskere blodsukkerstigning enn frukt i fast form. Metode: 15 friske individer i alderen 22 - 29 år inntok frukt etter 12 timers faste over natten. Deretter ble det utført blodsukkermålinger av hver enkelt deltaker ved hjelp av kapillære blodprøver. Deltakerne ble tilfeldig fordelt (randomisert) i to grupper, hvor den ene gruppen inntok hel frukt og den andre gruppen inntok flytende frukt i form av smoothie. Gruppene fikk tildelt samme type frukt med samme energiinnhold. Mengden frukt ble bestemt i henhold til Helsedirektoratets anbefaling om inntak av frukt. Første måling ble tatt ved fastende tilstand. Deretter ble det utført målinger 15, 30, 45, 60 og 90 minutter etter matinntaket. Dataene ble analysert i SPSS ved hjelp av uparet t-test og variansanalyse (ANOVA). Resultater: T-testen og variansanalysen viste ingen signifikant forskjell i blodglukose mellom de to gruppene (p > a). Smoothie-gruppen hadde et raskere fall i blodglukose sammenlignet med hel frukt-gruppen, samt lave blodsukkerverdier på siste blodsukkermåling. Ifølge t-testen hadde den siste blodsukkermålingen en p-verdi på 0,06. Konklusjon: P-verdien ved stigningen av blodglukose er høyre enn 0,05. Derfor forkaster vi den alternative hypotesen og beholder nullhypotesen. Smoothie-gruppen fikk et raskere blodsukkerfall og endte opp med lave blodglukoseverdier. For å opprettholde et stabilt blodsukker kan det være en fordel å spise hel frukt framfor flytende frukt for personer med type 2-diabetes.