Boligmarkedet for førstegangskjøpere
Bachelor thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2459601Utgivelsesdato
2017-10-11Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
I denne oppgaven ønsker vi å se på hvordan Finansdepartementet påvirker boligmarkedet
gjennom deres boliglånsforskrifter, hvor vi i hovedsak legger vekt på hvordan
førstegangskjøpere vil finansiere boligkjøp. Vår avgrensning er å se på hvordan kravene til
egenkapital og bruttoinntekt vil påvirke finansieringsmulighetene sparing, medlåntaker,
kausjonist og arv.
I kapittel 1 vil vi presentere en generell innledning, etterfulgt av en problemstilling og
hypoteser vi videre vil teste og vurdere i oppgaven.
Deretter, i kapittel 2, vil vi fremlegge teori om boligmarkedet, finansdepartementet og
bakgrunn for regelendringer. Det teoretiske grunnlaget tar utgangspunkt i vår problemstilling
som senere vil bli sett på metodisk.
I kapittel 3 vil vi gå inn på de fire finansieringsmulighetene vi har avgrenset oppgaven til.
I Kapittel 5 vil vi redegjøre for valg av metode og tilnærming. I dette kapittelet vil vi også se
på hvordan vårt design utformer vår oppgave, jobben mot et komplett eksperiment samt
gjennomføring av undersøkelsen.
I analysen, som fremlegges i kapittel 6, vil vi se på hvilke resultater vi fikk gjennom
eksperimentet og hvordan kravene vil ha innvirkning på finansiering av bolig for
førstegangskjøpere. Vi finner ut at Finansdepartementets endringer i kravene om egenkapital
og bruttoinntekt, ikke vil ha ønsket effekt på førstegangskjøpere og heller ikke ellers i
markedet. Vi har likevel flere signifikante funn, som kan gjøre det mulig for oss å konkludere
med at intensjonen om de ulike finansieringsmulighetene vil endre seg ettersom kravene
endres. Her fant vi både at økt krav til egenkapital vil senke intensjonen om sparing, i tillegg
til at intensjonen om bruken av medlåntakere vil øke dersom bruttoinntektskravet blir
strengere.
I kapittel 7 oppsummerer vi funnene fra analysen, styrker og svakheter ved oppgaven, før vi
avslutningsvis konkluderer med at endringer i bruttoinntekt- og egenkapitalkrav i
boliglånsforskriften ikke vil ha den ønskede effekten Finansdepartementet er ute etter som er
å regulere boligmarkedet. Det vil derfor være nødvendig for regjeringen å se på andre måter å
regulere markedet på, som legger grunnlaget for videre forskning på reguleringer i
boligmarkedet.