Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSandberg, Nora Alette
dc.contributor.authorSkogseth, Karstein Alvestad
dc.date.accessioned2017-10-16T12:52:50Z
dc.date.available2017-10-16T12:52:50Z
dc.date.issued2017-10-16
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2460337
dc.description.abstractTemaet for denne oppgaven er ungdomspartiers politiske kommunikasjon i sosiale medier. Tall fra datatilsynet i 2013 forteller at 76% av den norske befolkningen har en Facebookprofil. Dette gjør Facebook til et av de viktigste mediene i Norge. Fordelene for politikere ved å være tilstede i sosiale medier kan potensielt være store. Ifølge Marshall McLuhan er det et en utfordring for mennesker å forstå hvordan man kommuniserer i nye medier. Det har nå gått fire år siden 76% av oss hadde Facebookprofil, i dag kan tallet være enda høyere. Vi ville finne ut i hvilken grad ungdomspolitiske partier har lært seg å benytte sosiale medier i sin kommunikasjon. Unge folk har i dag vokst opp med internett og sosiale medier, vi antok at dette kunne være en fordel for ungdomspolitikere. Kanskje hadde ungdomspolitikerne knekt noen koder som moderpartiene deres enda ikke har. Som bakgrunn for bruk og forståelse av sosiale medier har vi brukt Bente Kalsnes sin doktoravhandling «The power of likes: Social media logic and political communication» (2016). Hun redegjør for de ulike handlingsmulighetene sosiale medier har og hvordan politikere, mediene og folket benytter seg av disse. Handlingsmulighetene gir politiske aktører muligheten til å oppsøke og direkte kommunisere med ulike velgergrupper. Benytter en seg av disse mulighetene kan politiske partier potensielt mobilisere avgjørende velgermasser. Det har vist seg å være vanskelig å tilpasse seg de nye mediene. Mye fordi logikken i eldre medier er sterkt iboende i oss. Fra andre verdenskrig har vi hatt ulike faser i mediebruken i Norge. Disse fasene viser at tilpasningen til nye medier er en langsiktig prosess. Kanskje har tilpasningen vært lettere for ungdomspolitikere, fordi de har vokst opp med både tradisjonell og moderne mediebruk om hverandre. Med en kvalitativ metode og dybdeintervjuer har vi forsøkt å få en dypere forståelse for hvordan de ansvarlige for sosiale medier i ungdomspartiene arbeider. Funnene blir knyttet opp til Bente Kalsnes teorier om bruk av sosiale medier, de ulike mediefasene i Norge og Marshall McLuhans teorier om medier. Et annet aspekt vi knytter funnene opp mot er hvilke konsekvenser sosiale medier har for ungdomspartienes makt og oppslutning. Det er to hovedperspektiver på området. Mobiliseringsperspektivet mener sosiale medier gir makt til mindre aktører. Forsterkningsperspektivet mener sosiale medier forsterker etablerte maktstrukturer.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectPR og samfunnspåvirkningnb_NO
dc.subjectPolitikknb_NO
dc.subjectSosiale mediernb_NO
dc.subjectUngdomspolitiske partiernb_NO
dc.subjectKvalitativ metodenb_NO
dc.titleUnge folk med gamle briller – en kvalitativ studie av ungdomspartienes bruk av sosiale mediernb_NO
dc.title.alternativeHvordan benytter ungdomspartiene seg av sosiale medier i sin politiske kommunikasjon?nb_NO
dc.typeBachelor thesisnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal