Co-creation i Norge: en kartlegging av innovative virksomheters syn på interessenter og co-creation

Abstract

Åpen innovasjon og involvering av kunder og andre interessenter i innovasjonsprosessen blir av akademikere og næringslivsaktører sett på som den mest verdifulle måten å drive innovasjon på. Co-creation er en innovasjonsmetode innenfor åpen innovasjon som i økende grad har blitt kjent og benyttet, men til tross for suksesshistorier i internasjonal sammenheng, er det usikkert hvorvidt tilnærmingen er i bruk i stor grad i Norge. Dette pirrer nysgjerrigheten da co-creation kan være en mulig løsning på mange av de utfordringer virksomheter i dag står overfor som følge av globalisering, digitalisering og økt forbrukermakt. For å ta pulsen på innovasjonseliten i Norge, tar studiet utgangspunkt i de 25 mest innovative virksomhetene i Norge. Disse besitter kunnskap og mulige erfaringer med co-creation, og kan kaste lys over involvering av interessenter og bruk av co-creation i sine respektive virksomheter. Ved å undersøke dette utvalget er det ønskelig å besvare problemstilling og forskningsspørsmål som omhandler involvering av ulike interessentgrupper, samt bruk av co-creation. Problemstillingen utforskes gjennom en kvantitativ spørreundersøkelse som distribueres til innovasjonsledere og andre innovasjonsrelaterte individer innenfor de 25 virksomhetene. I etterkant av spørreundersøkelsen ble det gjennomført en kvalitativ workshop i form av et online community på Facebook, hvor de samme virksomhetene ble invitert til å delta. I denne gruppen ble funn fra spørreundersøkelsen undersøkt videre for å bedre være i stand til å besvare problemstillingen på en veloverveid måte. Funnene fra informasjonsinnhentingen viser at norske, innovative virksomheter ser verdi i å inkludere kunder og andre interessenter i innovasjonsprosessen, og at de omfavner en åpen innovasjon etter positive erfaringer med dette. Co-creation er kjent blant utvalget, men bare en drøy halvpart av utvalget benytter det i sine innovasjonsprosesser. Det vises dog at svært få eller ingen benytter co-creation på en strategisk måte. Etter hvert som flere har innsett potensialet har det for noen blitt et langsiktig mål. Blant de som ikke bruker co-creation begrunnes dette med at lignende varianter benyttes, at det har blitt forsøkt uten hell, og at det ikke lar seg gjøre på grunn av bransje og industri. V Studiet skiller seg fra tidligere studier blant annet fordi for det tilbyr ytterligere innsikt i co-creation fra et ledelsesperspektiv, samt at det utforsker et utvalg som ikke tidligere har blitt forsket på i Norge. Avhandlingen kan anses som den mest omfattende på området, da den inkluderer store mengder teorier om co-creation, og knytter det til et relativt uutforsket felt i norsk innovasjon.