IGNORANCE IS BLISS

Abstract

I den siste tiden har personvern på nett og innsamling av data vært en diskusjon i samfunnet. Bedrifter samler inn data om brukere ved bruk av cookies og andre måter. Å gi samtykke til bruk av cookies på nett gjør at bedrifter kan samle inn de besøkendes digitale atferd og informasjon. Bruk av innsamlede data er i dag en viktig del for bedrifter som driver med målrettet markedsføring. 25 Mai slår EU sin nye personvernlovgivning General Data Protection Regulation (GDPR) inn, som medfører store endringer i behandling av personlig data. GDPR tvinger bedrifter til å informere hva slags data de samler inn til hver besøkende og hva de bruker dataen til. Formålet med oppgaven er å undersøke hvor stor betydning merkekjennskap har på samtykke til deling av personlig informasjon på nett og om kunnskap om GDPR kommer til å påvirke oppfattet risiko ved samtykke. På bakgrunn av teori og antakelser utviklet vi tre hypoteser med utgangspunkt i at det foreligger en sammenheng mellom oppfattet risiko og samtykke. Videre ønsket vi å se nærmere på hvilken måte grad av merkekjennskap spilte inn på oppfattet risiko. Vi ønsket også å se hvordan det nye GDPR regelverket kom til å påvirke den oppfattede risikoen. Disse spekulasjonene dannet grunnlag for vår siste hypotese hvor vi ser nærmere på hvordan oppfattet risiko påvirker samtykke til deling av informasjon på nettet. I den sammenheng har vi tatt utgangspunkt i atferdsbaserte teorier, som en forklaringsmekanisme på forbrukeres beslutningsprosess og handlingsmønster på nett. Vi benyttet oss av en kvantitativ forskningsstrategi for å påvise årsakssammenhenger mellom variablene. Eksperimentet ble gjennomført med en 2x2 faktorielt design. Utvalget er studenter ved Høyskolen Kristiania. Vi fikk ingen signifikant støtte på noen av hypotesene våre, men vi fikk signifikant støtte på vår logistiske regresjon der vi testet medieringen. Det ble signifikante direkte effekter mellom risiko og samtykke samt fryktkommunikasjon og samtykke. Vår mediering var ikke signifikant. Det kan være flere grunner til at vi ikke fikk signifikante funn, respondentene kan ha hatt informasjon om GDPR fra før eller ikke tatt til seg teksten. Oppgavens hovedfunn er når kunnskap om GDPR er lav så spiller merke omtrent ingen rolle, men når kunnskapen om GDPR er tilstede så er det tydelig at merkekjennskap betyr noe for samtykke.