I hvilken grad er transformasjonsledelse et ideal for kvinnelige ledere, og hvordan reflekterer de over sin egen lederutøvelse og det at de er kvinner?

Abstract

Oppgaven har som utgangspunkt å knytte transformasjonsledelse og kvinnelige ledere sammen, for å se på sammenheng mellom disse to komponentene. Videre har oppgaven til formål å belyse noen kvinnelige lederes egne refleksjoner rundt sin egen lederutøvelse sett i sammenheng med kjønn. Da det stadig dukker opp nye rapporter som viser skjev balanse mellom kjønn i ledelse, ville vi se på hva kvinnelige ledere selv følte rundt det å være kvinne i en historisk sett mannsdominert rolle. Samtidig var en det en interessant vinkling å knytte dette opp mot transformasjonsledelse nettopp fordi dette har vært en fremadstormende ledelsesform de siste årene.

I litteraturen er det skrevet mye om transformasjonsledelse og hvordan menn og kvinner tendenderer til ulike former for ledelse, gjennom naturlige egenskaper knyttet til hvert kjønn. Det er gjort forskning på hvorvidt kvinner har bedre anlegg for å være transformasjonsledere, på bakgrunn av feminine egenskaper som blant annet å være tillitsskapende, relasjonsbyggende og omsorgsfull. Transformasjonsledelse anses å være en ledelsesform bygget på idealisert innflytelse, inspirerende motivasjon, intellektuell stimulering og individuell støtte - i motsetning til transaksjonsledelse som er en ledelsesform knyttet primært til oppgaveorientering. Dermed kan man se en sammenheng mellom de feminine egenskapene og de fire I’ene i transformasjonsledelse.

Etter en innhenting av data ved bruk av kvalitativ metode fant vi svært sprikende svar gjennom fem intervjuobjekter sine refleksjoner. Mye ble støttet opp av utvalgt teori, samtidig som at overraskende mange av refleksjonene var svært tvetydige og uklare. Dette tror vi delvis kan forklares med flere teoretiske perspektiver, blant annet identifisering av kjønn og kjønnsroller, men også hvilken rolle sosial status og kontekst spiller. Det kommer tydelig frem at selv om de kvinnelige lederne ønsker å være transformasjonsledere, ønsker de ikke å nødvendigvis knytte denne ledelsesformen til sitt eget kjønn. Gjennom diskusjon og drøfting har vi sett på hvorfor denne tvetydigheten oppstår, samt potensielle forklaringer som kan ligge til grunn for det vi anser som fraskrivelsen av sammenhengen mellom eget kjønn og transformasjonsledelse.