Helter, idoler og idioter. Hvordan påvirker indre motivasjon prestasjoner blant lærere?

Abstract

Det hersker liten tvil om at lærere har en viktig posisjon i arbeidslivet. De skal bidra til at barn og unge gjennomfører grunnskole – i tillegg gjør de en innsats for å forme generasjon på generasjon, slik at de kan bli anstendige mennesker som skal bidra til økt verdiskapning i Norge. Lærere gjør en viktig jobb for samfunnet, selv om flere også vil hevde at de skulle fått større anerkjennelse for arbeidet de legger ned. For å kunne kalle deg lærer, må du etter 2017 gjennomføre en 5-årig utdanning uavhengig om du ønsker å bli lektor eller grunnskolelærer. Lønnsnivået mellom disse utdanningene varierer noe, men ligger alle rundt 50 000kr i måneden. Sammenligner man dette med konduktører, som gjennomfører 18-ukers betalt opplæring, tjener disse noe mer enn de best betalte lektorene (Mortensen 2020) Lærere gjennomfører et like langt utdanningsløp som tannleger og advokater, de er med andre ord svært velutdannede mennesker som velger en arbeidsretning med lavere lønn enn andre – som er like tungt utdannet. Andre vil argumentere for at lærere har svært gode ferieordninger. Muligheten til hyppigere og lengre ferier er noe som ville fristet folk flest av oss. Vi benytter oss derfor av lærere som informanter og ønsker å fange deres tanker, følelser og meninger rundt deres motivasjon, og hvordan denne motivasjonen påvirker deres prestasjoner. Hvilke motivasjonsfaktorer har lærere? Hva bidrar til at de presterer på et høyt nivå? Er det ferieordningen deres, muligheten til å jobbe med å utvikle elever på et menneskelig plan, eller ønsker de resultater i form av karakterer – for å bevise at de er den flinkeste læreren? Dette er aspekter vi ønsker å finne ut av i løpet av oppgaven.