Leder som påvirkningsfaktor til indre motivasjon. En studie om lederes tanker-, kunnskap-og handlinger omkring ansattes indre motivasjon

Abstract

Gjennom denne studien har motivasjon vært hovedfokus, og videre hvilken betydning ledere har i den sammenheng. Vinklingen i oppgaven tar utgangspunkt i lederes perspektiv på hvordan de oppfatter egen påvirkningsevne. Problemstillingen er derfor «Hva tenker og gjør ledere for å påvirke de ansattes indre motivasjon?». Selvbestemmelsesteorien det er tatt utgangspunkt i, er en forholdsvis ny teori som baserer seg på tilfredsstillelse av de tre basale psykologiske behovene; autonomi, tilhørighet og kompetanse. Videre blir indre- og ytre motivasjon delt inn under kontrollerte- og autonome former for motivasjon. Problemstillingen er blitt studert nærmere gjennom et deskriptivt design. Tilnærmingen er videre kvalitativ, hvor det er gjennomført semi-strukturerte intervjuer. Dette for å få en dypere forståelse av tankene til lederne som ble intervjuet. Intervjuene ble gjennomført i to bedrifter, i to vidt forskjellige bransjer. Herunder var det seks informanter, tre fra hver arbeidsplass. Intervjuguiden som ble brukt til gjennomføring av intervjuene ble utarbeidet med utgangspunkt i de tre basale behovene og generelt rundt motivasjon – hva det er og hvordan det kan påvirkes. Det ble tatt et aktivt valg om å gå grundig inn i teori og analyse av dataene. Dette ble gjort på bakgrunn av begrenset med tidligere forskning på ledere i forbindelse med selvbestemmelsesteorien. Da ledere er en viktig faktor på en arbeidsplass, vil denne vinklingen være høyst relevant. Denne grundige gjennomføringen har forhåpentligvis en positiv effekt for studien, ved at prosessen fremstår som transparent og det er lettere å forstå konklusjonen av funnene. Studien tyder på at en optimalt motivert ansatt er autonomt motivert. Dette skjer blant annet gjennom at ledere jobber aktivt med å tilfredsstille de ansattes behov for autonomi, tilhørighet og kompetanse. Det viser seg allikevel at den anerkjente problematikken rundt research–practice gap er aktuell også her. Dette har potensielt nær sammenheng med begrensninger i form av tilgjengelige ressurser, som en følge av bedriftenes satte systemer.