Innovasjon – diffusjon – adopsjon: Digitalisering av undervisning i pandemiens tid

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan innovasjoner skapes, spres og absorberes i en digital arbeidshverdag. For å undersøke denne problemstillingen har jeg tatt for meg en konkret innovasjonsprosess, digitalisering av undervisningen ved et av Norges største universiteter, og fulgt den gjennom de tre stegene for innovasjonsprosesser – innovasjon, diffusjon og adopsjon. Denne problemstillingen og avgrensningen har gitt meg følgende forskningsspørsmål:

• Hvilke forhold har bidratt til at innovasjonen «digital undervisning» kunne finne sted ved Institutt for samfunnsfag? • Hvordan kan man anvende teorien om spredning av innovasjoner på casen digitalisering av undervisning ved Institutt for samfunnsfag? • Hvilke faktorer kan indikere at digital undervisning er adoptert/avvist av de ansatte ved Institutt for samfunnsfag?

For å kunne besvare forskningsspørsmålene i oppgaven har jeg intervjuet fem forelesere som jobber ved Institutt for samfunnsfag og som alle har vært med på transformasjonen av undervisningen fra fysisk til digital. Intervjuene har gitt meg viktig innsikt i hvordan innovasjonsprosessen foregikk fra beslutningen om digitaliseringen var tatt til digitaliseringen av undervisningen var realisert.

Studiet viser at det er flere viktige faktorer som kan påvirke en innovasjonsprosess. Selve driveren for innovasjonen kan ha en sentral rolle for hvorvidt en innovasjon blir absorbert eller avvist av målgruppen. Også faktorer som kommunikasjon rundt innovasjonen og tid brukt på spredning kan ha en stor påvirkning på adopsjonsprosessen. Et viktig funn i denne oppgaven er hvordan tid kan påvirke spredning og adopsjon av nyvinninger. Et annet interessant funn, som kan gi grobunn for videre forskning, er bruk og betydningen av moderne kommunikasjonskanaler i henhold til adopsjon av innovasjonen.