Behovet til investoren ved Equity crowdfunding

Abstract

Markedet for crowdfunding utfordrer den tradisjonelle bankvirksomheten for oppstarts- og små bedrifter. Hvorav bedrifter søker kapital fra enkeltpersoner. Til tross for økt vekst i markedet er det likevel lite forskning på investoren sin side. Formålet med oppgaven har vært å undersøke hva som motiverer individer til å investere gjennom equity crowdfunding. Oppgaven bygger på å studere hvilke behov mennesket opplever å få dekket gjennom investeringen. Problemstillingen er: Hva er individets drivkraft til å investere i equity crowdfunding?

For å besvare problemstillingen har vi benyttet oss av en kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ metode. Trianguleringen av metoden innebærer både dybdeintervju med selskapet Horde, samt en markedsundersøkelse hvor hensikten var å avdekke hvilke behov respondentene opplever gjennom investeringen. Spørsmålene i undersøkelsen er tilpasset for å innhente data om hvorfor respondentene har valgt å investere, og hva de ønsker å oppnå gjennom investeringen. Respondentene som deltok var av begge kjønn, og aldersgruppen 18-60 år. Videre mottok vi tall fra bedriften Dealflow, for å sammenligne våre funn mot deres data.

Teori- og drøftedelen innretter seg selvbestemmelsesforskningen til Deci og Ryan, for å forstå hva som motiverer individene til å investere. Selvbestemmelsesteorien bygger på ulike typer av indre- og ytre motivasjon som baserer seg på lysten til å investere og hvilke behov respondentene opplever. Ettersom equity crowdfunding omhandler kjøp og nytteverdi vil det være naturlig å trekke inn forbrukeratferd, derav atferds-behov knyttet til investorene. Ved bruk av teorien kan man kartlegge investorene i tre hovedtyper; funksjonelle, symbolske og hedoniske.

Funnene forteller at investorene opplever ulik form for drivkraft, men at en større andel skiller seg ut. Herav drivkraft i form av økonomisk gevinst, troen på ideer og ivaretakelse fra bedriftene. De tre faktorene besvarer forskningsspørsmålene og vil dermed vektlegge tolkningen av problemstillingen som er utformet.