Utøvelse av HR-faglig skjønn ved styringsrettsbeslutninger

Abstract

Arbeidsgivers styringsrett er et av de mest sentrale temaene innenfor arbeidsretten generelt og den individuelle arbeidsretten spesielt. Den tradisjonelle behandlingen av styringsretten har imidlertid knyttet an mot de rettslige sidene av styringsretten, nærmere bestemt hvilken rett arbeidsgiver har til ensidig treffe beslutninger som angår arbeidsforholdet. I denne oppgaven vil vi, i tillegg til å undersøke styringsretten som et rettslig fenomen, undersøke hvordan et såkalt HR-faglig skjønn kan og eventuelt bør spille inn ved utøvelse av styringsrettsbeslutninger.

Målet er å kartlegge hva et slikt skjønn inneholder, og hvordan det kan påvirke arbeidsgivers styringsrettsbeslutninger, da fortrinnsvis endringer av arbeidsoppgaver og arbeidssted. Oppgavens første del, undersøkelsen av styringsretten som et rettslig fenomen, vil basere seg på alminnelig juridisk metode. Oppgavens andre del, hvordan HR-faglig skjønn kan spille inn ved utøvelse av styringsrettsbeslutninger, vil ta utgangspunkt i kvalitativ metode, nærmere bestemt et individuelt intervju. Felles for disse intervjuobjektene var at de alle besitter sentrale stillinger innen HR-funksjonen. Oppgaven har gitt opphav til flere interessante funn. For det første har oppgaven vist at den rettslige kompetansen arbeidsgiver har til å foreta endringer som angår arbeidsforholdet, er vid. Videre har oppgaven, og da særlig gjennom den kvalitative undersøkelsen, vist at HR-faglig skjønn kan og bør spille inn ved utøvelse av styringsrettsbeslutninger. Undersøkelsen har særlig vist at arbeidsgivers involvering av arbeidstakerne i endringsprosesser er av vesentlig betydning for at styringsrettsbeslutningene skal være mest mulig effektive.