Fra stress til suksess - Ledelse under endringspress
Abstract
Bakgrunnen for dette forskningsprosjektet var å utvide kunnskapsfeltet om stress og endringsledelse i en ny, norsk kontekst. Dette ble gjort ved å undersøke hvordan stress kan oppstå i forbindelse med større endringsprosesser, samt hvilke forebyggende tiltak ledelsen kan implementere for å hjelpe de ansatte med å håndtere den ekstra belastningen. Studien ble sentrert rundt en kjent aktør innen den norske telebransjen som nylig har gjennomført en nedbemanningsprosess, der flere titalls stillinger ble redusert på grunn av økonomiske utfordringer og endringer i virksomhetens eksterne omgivelser. Studiens problemstilling ble formulert som følger: «Hvordan kan en endringsleder tilrettelegge ytre faktorer for å redusere negativt stress under en planlagt endringsprosess?».
For å besvare oppgavens problemstilling presenterte jeg først et teoretisk rammeverk som gjorde rede for hva som inngår i det sentrale begrepet stress, hvordan stress kommer til syne under endringsprosesser og hvilke eksterne faktorer som bidrar til yrkesrelatert stress. Deretter benyttet jeg den kvalitative forskningsmetoden, hvor individuelle dybdeintervjuer ble brukt som datainnsamlingsmetode. Datamaterialet ble basert på uttalelsene til syv informanter i telebedriften, som representerte forskjellige avdelinger og stillingsnivåer i virksomheten. Her tok jeg i bruk utvalgsstrategien som innebar samarbeid med en gatekeeper for å få tilgang til relevante analyseobjekter for prosjektet. Videre ble funnene fra intervjusamtalene kodet, analysert og drøftet i lys av teorien om yrkesrelatert stress.
Gjennom arbeidet med dette forskningsprosjektet har jeg avdekket betydelige forskjeller i utvalgets opplevelser av nedbemanningen. Jeg konkluderte med at samtlige opplevde at den raske gjennomføringen av prosessen reduserte negativt stress, og at informantenes oppfatning av eget stressnivå i stor grad var påvirket av deres rolle i virksomheten. Jeg fant at medarbeiderne uten lederansvar uttrykte et vesentlig høyere stressnivå enn deres teamledere og at dette kunne tilskrives faktorer som grad av autonomi til å organisere eget arbeid, myndighet til å fatte beslutninger, involvering i forkant av prosessen og opplevd tilgang på sosial støtte. På bakgrunn av dette betydningsfulle funnet, ble det utarbeidet tre praktiske implikasjoner som både nåværende og fremtidige endringsledere vil ha stor nytteverdi av å ta i betraktning, for å kunne lykkes med bevare en produktiv og motivert arbeidsstyrke. Disse lyder som følger: (1) være transparent med bakgrunnen for omstillingen, (2) redusere avstanden til bunnlinjen i virksomheten, og (3) etablere klare utvalgskriterier.