Medfødt instinkt eller øvingssak? En analyse av den journalistiske mage- følelsen sett i lys av Polanyis begrep «taus kunnskap».
Chapter, Peer reviewed
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3053515Utgivelsesdato
2022Metadata
Vis full innførselOriginalversjon
10.23865/noasp.169.ch5Sammendrag
For å beskrive journalistikkens praktiske kunnskap brukes ofte
kroppslige metaforer som «en nese for nyheter», «en magefølelse» eller «en ryggmargsrefleks». Ved hjelp av Polanyis begrep «taus kunnskap», samt 69 dybdeintervjuer med studenter, journalister og journalistlærere, er målet med denne artikkelen
å undersøke hva denne magefølelsen egentlig er, og hvordan den best utvikles. Et
hovedfunn er at den journalistiske magefølelsen baserer seg på svært kompleks,
sammensatt og situasjonsbetinget bakgrunnskunnskap. Gjennom å beskrive det
journalistiske «instinktet» som evnen til å forstå og løse journalistiske utfordringer
nærmest uten betenkningstid legger flere intervjuobjekter vekt på hvor personlig og
kroppsliggjort denne kunnskapen er. Samtidig er særlig lærere og aktive journalister uenige om hvordan magefølelsen best tilegnes. Mens flere lærere mener at alle
kan utvikle en journalistisk magefølelse så lenge motivasjonen er på plass, beskriver journalistene den tause kunnskapen som et nærmest gåtefullt instinkt man er
født med – eller ikke. Gjennom å undersøke hvordan studenter, lærere og journalister beskriver taus kunnskap, samt å analysere den praktiske kunnskapens ulike
bestanddeler, bidrar denne artikkelen til å dekode og avmystifisere journalistisk
arbeid. En slik dekoding er avgjørende for å kunne forstå og videreutvikle journalistisk praksis. En bevisstgjøring rundt hva magefølelsen er, vil også kunne styrke
posisjonen til praktisk kunnskap i journalistutdanningene og bidra til å forbedre
undervisningen i praktisk journalistikk.