Kan ny teknologi erstatte forretningsreiser som et miljøetisk tiltak?

Abstract

Hensikten med denne undersøkelsen var å rette mer fokus på norske bedrifters reisevirksomhet. Jeg ønsket å finne ut av hvilke behov bedrifter har for å reise, og om disse reisene egentlig er nødvendig. Transportsektoren står for en stor del av Norges klimagassutslipp, og derfor er det viktig å opptre bærekraftig i denne beslutningsprosessen. Er reisevirksomheten underlagt en utdatert forretningsmodell, eller er behovet reelt? Hvorfor brukes ikke digital kommunikasjon i større grad i det norske næringslivet? Hovedfokuset er derfor hvorvidt disse reisene kan erstattes med digital kommunikasjon, og hvilket forhold bedrifter har til miljøetisk ansvar. Oppgavens struktur er basert på problemstillingen, og består av innledning, teoretisk forankring, forskningsdesign og metodevalg, analyse og konklusjon. Jeg ønsket å finne svar på følgende problemstilling: ”Kan ny teknologi erstatte tradisjonelle forretningsreiser som et miljøbevisst tiltak i norske bedrifter?” Problemstillingen styrte forskningsprosessen sammen med oppdagelsene jeg gjorde underveis. Den veiledet meg gjennom valg av forskningsdesign og hvilken datainnsamlingsmetode og analyse som egnet seg til dette formålet. Fordi det er snakk om et sosialt fenomen er det brukt kvalitativ metode med et fenomenologisk forskningsdesign for å belyse temaene. Jeg har tilegnet meg informasjon gjennom dybdeintervju med representanter fra reisebyrå og videokonferansebransjen, samt en forbruker av videosystemet. Utover dette arrangerte jeg en fokusgruppe for å ta opp det sosiale forholdet mennesker har til personlig kontra digital kommunikasjon. Det viste seg at det er uenigheter rundt hva det vil si å være sosial, da noen er mer komfortable med digital kommunikasjon enn andre av ulike årsaker. Derimot var det bred enighet om at videokonferanser er en god substitutt for jobbrelaterte reiser, men dette var hovedsakelig ikke av miljøetiske grunner. Det kan derfor blant annet være ulike behov og preferanser relatert til kommunikasjon på arbeidsplassen i forhold til personlig kommunikasjon. Disse funnene ledet meg inn mot et mulig svar på problemstillingen, men det skulle vise seg å være mer komplisert enn først antatt.