Organisasjonsstruktur og entreprenøriell orientering

Abstract

Bakgrunnen for denne oppgaven startet med vår felles interesse for innovasjon, og den tillærte kunnskapen om temaet gjennom vårt studieforløp. Formålet var derfor å utvikle en problemstilling som tok for seg dette. Vi ble også umiddelbart enige om å se på innovasjon i organisasjoner. Videre diskusjoner førte til at vi ønsket å fokusere på hvordan organisasjonsstruktur kan ha en påvirkningskraft på en spesifikk bedrifts innovasjonsevne. Et par bøker senere opplyste oss om hvor omfattende det kan være å måle en bedrifts evne til å innovere. Vi fant derimot tidligere forskning av Johan Wiklund på sammenhengen mellom entreprenøriell orientering og små bedrifters vekst. 1 Da entreprenøriell orientering består av fem målbare dimensjoner, og en av disse er innovasjonsevne - fant vi dette svært interessant.2 Vi leste oss opp på teorien, og bestemte oss for å utvikle en problemstilling som kunne besvare det vi lurte på. Nemlig, hvorfor strukturen kan ha en påvirkningskraft på innovasjonsevnen og den entreprenørielle orienteringen i sin helhet. Valg av bedrift var nøye planlagt ettersom vi skulle benytte oss av tidligere forskning på samme tema. Vi ønsket å undersøke en liten bedrift, som har hatt en stor vekst de siste tre årene. Valget landet derfor på LETT som ble etablert høsten 2013 av to unge gründere med et mål om å levere “Sunn og kjapp mat bestående av gode råvarer”.3 De har nå 5 filialer rundt om i Oslo, og jobber med å etablere seg i et nytt marked i Stockholm. Omsetningen deres i 2016 landet på 17 millioner kroner med 39 ansatte, og kan derfor kategoriseres som en liten virksomhet. Problemstillingen har vi besvart ved å bruke Mintzbergs’ teorigrunnlag for å definere hvilken struktur LETT passer innenfor. Videre har vi benyttet oss av entreprenøriell orientering basert på Dess og Lumpkin sine tolkninger av de ulike dimensjonene; innovasjonsevne, proaktivitet, risikotakning, konkurranse aggressivitet og autonomi. Da vi ønsker å studere et slikt fenomen, velger vi å benytte av et kvalitativt case design for å hente inn data. Dette gjorde vi ved å studere LETT som case, og foretok dybdeintervju med fire respondenter fra alle ledd i hierarkiet. Utfra de dataene vi har kommet frem til ser vi at flere av parameterne vi brukte for å definere strukturen har en påvirkning på den entreprenørielle orientering. I sin helhet kan vi konkludere med at strukturen til LETT har en form for påvirkning på entreprenøriell orientering.