Sirkulær økonomi: En kvalitativ studie om bedrifters grad av sirkularitet

Abstract

Sirkulær økonomi er motsetningen til dagens lineære økonomi og kan defineres som den mest bærekraftige forretningsmodellen. Utfordringene ved implementering av sirkularitet for bedrifter er brudd med dagens trygge rammer for suksess, ved risikoer som høye omstillingskostnader. Flere bedrifter strever med å definere hva sirkularitet innebærer og utfordringene knyttet til implementering i hele verdikjeden (Stahel 2020, 16).

Denne oppgaven forsøker å utforske i hvilken grad såkalte sirkulære norske bedrifter faktisk er sirkulære. Utgangspunktet for problemstillingen er vår antakelse om at norske sirkulære bedrifter ikke er så sirkulære som de fremstår. Oppgaven ser nærmere på hvilke kjennetegn og aktiviteter som kreves og bør imøtekommes av bedrifter for å kunne kalle seg sirkulær. Ut fra eksisterende forskning har denne studien utviklet et scoreboard for å rangere graden av sirkularitet hos bedrifter.

Problemstillingen blir besvart med utgangspunkt i Stoknes’ teori om sirkulær implementering, Bianchinis forskningsartikkel om implementeringsbarrierer og Prieto-Sandovals sirkularitetskrav. Disse teoriene er lagt til grunn for store deler av utformingen av intervjuguiden. Metoden gruppen benyttet er kvalitativ, og det strategiske utvalget besto av ni individuelle intervjuer, med daglige ledere og bærekraftsjefer i fem ulike bransjer av norske sirkulære bedrifter. Gjennom oppgaven kartlegges flere krav som ifølge teori må oppfylles for at en bedrift skal kunne kalles sirkulær. Vi analyserte dataene gjennom koding og scoreboardet.

Resultatene viser at de største utfordringene for norske sirkulære bedrifter er måling av miljøavtrykk og bruk av lokale leverandører. Gjenbruk, gjenoppretting, redesign og utleie er aktiviteter flertallet av bedriftene utfører og er dermed med på å styrke deres grad av sirkularitet. Typiske barrierer for sirkularitet er politiske og økonomiske barrierer, samt mangel på kunnskap og forvirring rundt emnet sirkularitet. De økonomiske barrierene baserer seg på manglende risikovillig kapital og hindrer både nye og eksisterende bedrifter i å utvikle og innovere mer sirkulære forretningsmodeller. En omstilling til en sirkulær økonomi kan være kostbart, men kan lønne seg økonomisk i lengden. To av bedriftene var uvitende om deres sirkulære drift ved oppstart. Kun et fåtall av bedriftene måler og tallfester miljøpåvirkningen, som ifølge Bianchini gjør det vanskelig for bedrifter å måle fremgang, progresjon, samt å sette nye mål (Bianchini mfl. 2019). Det kom også tydelig frem hvilke bedrifter som avfeide spørsmål som satte dem selv i et dårlig lys.