| dc.description.abstract | Studien tar for seg prosessen online samskaping, og hvordan den kan implementeres i innovasjonsprosessen til norske matvareprodusenter.
Studien ble gjennomført i to deler, hvor første del gikk fra teori til empiri på området online samskaping. Her ble blant annet de viktigste utfordringene og forutsetninger for samskaping gjort rede for, som konkluderer i kriterieliste og modell for online samskaping. Andre del gikk fra empiri til teori. Det ble gjennomført kvalitative intervjuer av 5 matvareprodusenter for å kartlegge bruk av forbrukerinvolvering i innovasjonsprosessen og hva som gjøres online. Videre ble utfordringer med forbrukerinvolvering i dag og med fremtidig bruk av online samskaping kartlagt. Teori og metode leder til tolkning og konklusjon.
Et av funnene viser at kun en av fem kandidater har en plan for å starte med online samskaping. Resterende kandidater benytter ulik grad og former for det som beskrives i denne studien som forbrukerinvolvering. Bruk av forbrukerinvolvering på nett benyttes av 2 kandidater, men ingen kandidater har aktiviteter som oppfyller kravene til online samskaping. For å løse problemstillingen består konklusjonen av en implementeringsmodell for å opprette en online samskapings plattform via sosiale medier, som en lukket gruppe, og med selvrekrutterte deltagere. Konklusjonen viser at online samskaping kan fungere for de første stegene i innovasjonsprosessen, men at live samskaping kan fungere bedre for de siste
stegene. Dette strider med Ind, Fuller og Trevail (2012) sine argumenter for bruk av live for de første stegene, og online for de siste. Fordi matvarebransjen er unik, med tanke på fysiske produkter som er avhengige av smak, argumenteres det derfor i denne studien for å gjennomføre online samskaping for de første stegene i innovajsonsmodellen. | nb_NO |
