| dc.description.abstract | Temaet for denne bacheloroppgaven er krisekompetanse i norske PR-byråer. Vi har undersøkt hvorvidt de norske PR-rådgiverne tar i bruk teori når de jobber med krisehåndtering. For å ytterligere avgrense oppgaven har vi valgt å undersøke dette opp mot teorien Situational Crisis Communication Theory (SCCT). Litteraturen som er brukt er i hovedsak W. Timothy Coombs’ bok, “Ongoing crisis communication planning, managing and responding”, og forskningsartikler, samt bøker vi har funnet relevante i forhold til problemstillingen. Problemstillingen var avgjørende for hvilken metode vi valgte, og er som følger: “Begrunner norske PR-byråer sine anbefalinger om krisehåndtering basert på teori?”. Da problemstillingen er beskrivende valgte vi kvalitativ tilnærming, og fenomenologisk design fordi vi ønsket å forstå fenomenet med bakgrunn i informantenes virkelighetsoppfatning. Vi så oss derfor nødt til å gå i dybden på hver enkelt informant. Utvalget vårt består av PR-rådgivere som jobber ved kontorer i Oslo og omegn, og har generelt lang erfaring med temaet krisehåndtering. Vi endte opp med åtte kvalifiserte informanter som kunne svare på spørsmål knyttet til egne arbeidsprosesser. I analysen valgte vi å ta i bruk klipp-og-lim-teknikken for å fremheve likheter og forskjeller mellom informantene. For å gjøre det mer systematisk, delte vi resultatene inn i de elementene vi valgte å konsentrere oss om i SCCT. Disse er kriseforståelse, krisetype, krisehistorie, interessenter og responsstrategi. Vi startet med å se på kriseforståelse, og fant at ingen av informantene brukte samme definisjon på hva krise er. Allikevel ble det nevnt elementer som måtte være tilstede for at det kunne karakteriseres som en krise. Disse var overraskelse, trussel og kort responstid. Videre analyserte vi krisetype, og fant at informantene oppga at de har et bevisst forhold til hvordan kunden fremstilles, og viktigheten av dette. Neste kategori var interessenter, hvor samtlige av informantene stilte seg bak påstanden “en krise er en krise når interessentene mener den er det”, men i ulik grad. Videre analyser te vi krisehistorie, og informantene sa seg enige i at de tar hensyn til tidligere kriser. Siste kategori vi analyserte var kriserespons. Informantene presiserer at kommunikasjon kan forebygge ytterligere skade. Samtidig peker de på det faktum at responsen de kommer med vil kunne endre folks oppfatning av krisen, og ikke minst av organisasjonen. På bakgrunn av funnene vi gjorde i analysen konkluderte vi med at det finnes tydelige fellestrekk i bransjen, som kan kobles opp til SCCT. At de på et tidspunkt er innom alle elementene i teorien, gjør at vi kan si det eksisterer systematikk i krisehåndteringen. Samtlige av informantene har en tilnærming til krise som er svært lik SCCT, men de mener selv at de arbeider med erfaringsbasert praksis uten påvirkning av teori. | nb_NO |
