| dc.description.abstract | Gjennom tre år på Markedshøyskolen har vi skrevet oppgaver basert på statsvitenskap,
markedsføring og laget kampanjestrategier. Vi har begge vært politisk engasjerte på hver vår side av politikken, og har stor interesse for både kampanjer og politikk. Et naturlig valg ville vært å gjøre vår avsluttende oppgave på et av de mest spennende transformasjonene i moderne norsk politikk, nemlig Høyres snuoperasjon fra å bli sett på som et kalkulatorparti, til å bli et folkeparti. Hvordan, og teknikkene har vært svært omdiskuterte, var dette bare kosmetiske endringer og lite endring av politikk, eller var det en omdannelse av partiet? Dette ønsket vi å komme til bunns i, gjennom teorier fra politisk markedsføring og statsvitenskap. Vi endte til slutt opp med følgende problemstilling: Reflekterer endringene Høyre gjorde i sin kommunikasjon i perioden 2005 - 2013 en retorisk eller en politisk endring? Vi ønsker å finne ut om Høyre gjorde endringer i partiprogrammene sine, og gjorde en større jobb rundt å analysere dette, samt finne ut om det var politisk endring, og bruke tallene fra Manifesto Project aktivt for å finne den politiske endringen. Vi utførte kvalitative dybdeintervjuer med 5 intervjuobjekter og brukte alle i analysen. Fire var i ulike stillinger i Høyre i den aktuelle perioden, og den siste er politisk kommentator og journalist. Vi satte oss godt inn i teoriene, for å finne de riktige spørsmålene til intervjuene. Funnene våre tyder på at Høyre ble et markedsorientert parti etter valgnederlaget i 2005. Dette skjedde gjennom at de vektla virkelige løsninger, for virkelige problemer, for virkelige mennesker. De lot velgernes behov komme til tale i politikken gjennom å endre politikken sin og kommunisere denne aktivt ut. Høyre har jobbet strategisk og markedsorientert, og har tenkt nytt rundt politikkutforming og kampanjen sin. Dette gjorde at Høyre fikk tilbake ”middelklasse-velgerne” og fikk et tydelig mandat fra det norske folk, om å lede historiens største borgerlige flertall. Mange vil nok si at Ernas Høyre virkelig klarte det mange Høyre-ledere har forsøkt på siden etterkrigstiden, nemlig å oppnå borgerlig samling. | nb_NO |
