Medienes utvikling - en fordel eller en ulempe for norske toppolitikere?

Abstract

I løpet av våre tre år på bachelorstudiet PR og samfunnspåvirkning har vår kunnskap og interesse for politikk og politisk kommunikasjon gradvis økt. Etter å ha valgt digital markedsføring som fordypningsemne under valgfagsemesteret ønsket vi å se nærmere på hvordan nye digitale medier har tatt form i samfunnet med spesielt fokus på hvordan sosiale medier har påvirket den politiske kommunikasjonen. Som resultat av faglig læring er tema på bacheloroppgaven valgt på bakgrunn av vår interesse for politisk kommunikasjon og utviklingen av kommunikasjonskanaler.

Det viser seg at dagens politikere i økende grad bruker sosiale medier som en verktøy for å profilere seg selv og som kommunikasjonskanal for å nå ut til velgere. Begreper som profesjonalisering og personifisering blir stadig mer brukt i omtalelse av norsk politikk. Vi ønsker å undersøke dette nærmere, samt ord som omdømme, politisk brand, image og identitet skal redegjøres for for å danne en oversikt og bedre forståelse for fenomenet som undersøkes.

Det teoretiske grunnlaget tar utgangspunkt fra tidligere forskning om hvordan velgere oppfatter norske politikeres tre ytre egenskaper; troverdighet, karisma og fysisk attraktivitet. Vi har også benyttet relevant teori innen politisk kommunikasjon og politiske attributter, samt et samfunnsvitenskapelig forskningsteori. Valget av metode og forskningsdesign falt på kvantitativ metode, da vi fant det hensiktsmessig for å kunne besvare vår problemstilling som lyder som følger: Hvordan kan en mediekanal påvirke oppfatningen av politikerens merkepersonlighet?

Hensikten med bacheloroppgaven er å avdekke hvilke kommunikasjonskanaler som egner seg for hvilke norske toppolitikere. Vi var spesielt nysgjerrig på å undersøke om sosiale medier som Facebook, fra velgernes perspektiv, ansees som en troverdig politisk kommunikasjonskanal for toppolitikere. I den anledning har vi gjort undersøkelser på hvordan de utvalgte politikernes troverdighet og karisma blir oppfattet basert på sine navn, redaksjonell avisartikkel og ved Facebook-innlegg. Resultatene fra analysene ga signifikante funn og vi kunne derfor konkludere med at mediekontekst faktisk påvirker publikums oppfatninger av politikernes troverdighet og karisma. Blant de viktigste funnene kom vi frem til at Facebook ikke er en hensiktsmessig kommunikasjonskanal for ved politiske budskap og at redaksjonelle aviser er den best egnede kanalen for troverdig politisk kommunikasjon