dc.description.abstract | På tross av raskt voksende boligpriser har førstegangskjøpere i Oslo blitt stadig yngre i løpet
av de siste tiårene. Samtidig har medievanene til unge mennesker endret seg betydelig. Der
en tidligere samlet seg rundt fjernsynet og radio, har teknologisk utvikling og internett ført til
et fragmentert mediebilde og en helomvending i mediekonsum, der nettnyheter vinner
majoriteten av leserne og tradisjonelle kanaler mister sin oppslutning.
Hensikten med denne oppgaven har vært å tilnærme seg en dypere forståelse av forholdet
mellom innholdet i mediebildet og dens påvirkningskraft på unge mennesker i
etableringsfasen. Etter litteraturgjennomgang og research produserte forfatterne av denne
oppgaven følgende hypotese:
«Medienes hyppige omtale av boligmarkedet er en av årsakene til hvorfor behovet for å eie
bolig har økt blant unge mennesker.»
I tilnærmingen til denne hypotesen har vi anvendt en kvalitativ forskningsmetode med
dybdeintervjuer og et fenomenologisk forskningsdesign. Her har hensikten vært å undersøke
om informantene sin virkelighet stemmer overens med tesen.
I tillegg baserer denne undersøkelsen seg først og fremst på kultivasjonsteorien av George
Gerbner, Larry Gross og teorien om agendasetting, i tillegg til Robert B. Cialdini sitt
påvirkningsprinsipp om sosiale bevis. Maslow sin behovsteori ble også brukt for å gi
oppgaven en ytterligere teoretisk forankring.
Hovedfunnene i undersøkelsen var at påvirkning er både sammensatt og komplisert, fordi det
foreligger svært mange variabler som påvirker holdninger og atferd.
I denne oppgaven konkluderes det med at påvirkningen fra mediene eksisterer, men vi kan
ikke slå fast hvor sterk påvirkningen er eller hvilken størrelse den har sammenlignet med
andre påvirkende variabler. I teorien er det likevel en tendens som beskriver et indirekte
påvirkningsforhold mellom nyhetsdekning og behovet om å eie bolig. Vi kan samtidig anta at
personer som man har nære relasjoner til og sosiale medier kan være utslagsgivende
variabler. Det antydes også at tidlig boligkjøp forbindes med suksess og at et ytre skapt
konformitetspress oppstår. Medienes rolle kan dermed forstås mer som en kilde til kunnskap
snarere enn en direkte påvirker. På en annen side kan man si at medias agenda og
tolkningsrammer er med på å påvirke samfunnet som helhet og dermed indirekte påvirker unge mennesker sitt behov. Funnene vil ikke ha noen direkte praktiske implikasjoner, slik
forfatterne ser det, men kan bidra til å skape et bredere bilde av hvordan vi blir påvirket til å
ville eie bolig. | nb_NO |