Unge folk med gamle briller – en kvalitativ studie av ungdomspartienes bruk av sosiale medier
Abstract
Temaet for denne oppgaven er ungdomspartiers politiske kommunikasjon i sosiale medier.
Tall fra datatilsynet i 2013 forteller at 76% av den norske befolkningen har en Facebookprofil.
Dette gjør Facebook til et av de viktigste mediene i Norge. Fordelene for politikere ved
å være tilstede i sosiale medier kan potensielt være store. Ifølge Marshall McLuhan er det et
en utfordring for mennesker å forstå hvordan man kommuniserer i nye medier. Det har nå gått
fire år siden 76% av oss hadde Facebookprofil, i dag kan tallet være enda høyere. Vi ville
finne ut i hvilken grad ungdomspolitiske partier har lært seg å benytte sosiale medier i sin
kommunikasjon. Unge folk har i dag vokst opp med internett og sosiale medier, vi antok at
dette kunne være en fordel for ungdomspolitikere. Kanskje hadde ungdomspolitikerne knekt
noen koder som moderpartiene deres enda ikke har.
Som bakgrunn for bruk og forståelse av sosiale medier har vi brukt Bente Kalsnes sin
doktoravhandling «The power of likes: Social media logic and political communication»
(2016). Hun redegjør for de ulike handlingsmulighetene sosiale medier har og hvordan
politikere, mediene og folket benytter seg av disse. Handlingsmulighetene gir politiske
aktører muligheten til å oppsøke og direkte kommunisere med ulike velgergrupper. Benytter
en seg av disse mulighetene kan politiske partier potensielt mobilisere avgjørende
velgermasser. Det har vist seg å være vanskelig å tilpasse seg de nye mediene. Mye fordi
logikken i eldre medier er sterkt iboende i oss. Fra andre verdenskrig har vi hatt ulike faser i
mediebruken i Norge. Disse fasene viser at tilpasningen til nye medier er en langsiktig
prosess. Kanskje har tilpasningen vært lettere for ungdomspolitikere, fordi de har vokst opp
med både tradisjonell og moderne mediebruk om hverandre. Med en kvalitativ metode og
dybdeintervjuer har vi forsøkt å få en dypere forståelse for hvordan de ansvarlige for sosiale
medier i ungdomspartiene arbeider. Funnene blir knyttet opp til Bente Kalsnes teorier om
bruk av sosiale medier, de ulike mediefasene i Norge og Marshall McLuhans teorier om
medier.
Et annet aspekt vi knytter funnene opp mot er hvilke konsekvenser sosiale medier har for
ungdomspartienes makt og oppslutning. Det er to hovedperspektiver på området.
Mobiliseringsperspektivet mener sosiale medier gir makt til mindre aktører.
Forsterkningsperspektivet mener sosiale medier forsterker etablerte maktstrukturer.