Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHveding, Emilie
dc.contributor.authorFadum, Lasse th.
dc.contributor.authorSolberg, Ragnhild
dc.date.accessioned2017-10-28T13:14:43Z
dc.date.available2017-10-28T13:14:43Z
dc.date.issued2017-10-28
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2462666
dc.description.abstractHensikten bak denne oppgaven er å undersøke på hvilken måte NRK formidler historier og hvilken effekt dette har på seernes oppfatning av en TV-serie. Dette gjøres ved å gjennomføre et kvalitativt casestudie, der forskningsarbeidet går ut på å undersøke dramaserien Skam og intervjue informanter fra NRK P3s målgruppe. Med denne oppgaven er målet å belyse elementer som kan overføres til NRK sin videre markedskommunikasjon, med den hensikt å holde på seere i målgruppen 18-29 år. For å kunne besvare oppgavens problemstilling har informantene blitt intervjuet om deres forhold til NRK, deres tanker rundt dramaserien Skam og alt det serien innebærer, samt deres tilpasning i den nye mediehverdagen som inkluderer bruksmønstre knyttet til lineær TV, strømming og sosiale medier. Funnene inkluderer at informantene oppfatter NRK som en viktig, seriøs og gammeldags kanal. Alle informantene har sett alt av Skam og vært innom alle de forskjellige visningsplattformene serien opererer med. Strømming av betalt videoinnhold på internett er informantenes hovedkilde til film og TV-serier, og alle foretrekker strømming fremfor lineær TV. Informantene kan alle kategoriseres som «passive brukere» på sosiale medier, og observerer mer enn de engasjerer. Hovedfunnene indikerer at det er flere av virkemidlene som er brukt av NRK i historiefortellingen til Skam som informantene setter høyt. De har verdsatt valgfriheten rundt visningsformen, temaene som er diskutert, samtalen serien har lagt til rette for, samt karakterene de kan relatere seg til som nesten føles ekte. Karakterene er en del av Skam sitt univers, som visker ut skillet mellom fiksjon og virkelighet. Hypen rundt serien har hatt stor innvirkning på hvorfor informantene begynte, og fortsatte, å se på serien. Denne hypen gjorde serien til et samtaleemne med stor rekkevidde, og viktigheten av å være en del av «samtalen» økte for informantene. Funnene i oppgaven har lagt grunnlaget for utvikling av oppgavens praktiske løsning, som er kampanjen «Hva nå?». Hensikten er å sørge for at målgruppen 18-29 år forblir hos NRK etter siste sesong av Skam er ferdig, og fortsetter å benytte seg av tilbudet til NRK TV. Det er også utformet en kommunikasjonsstrategi, med tilhørende skisser, som skal fungere som en operativ plan for kampanjen.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectKreativ markedskommunikasjonnb_NO
dc.subjectNRKnb_NO
dc.subjectSKAMnb_NO
dc.subjectKvalitativ metodenb_NO
dc.subjectIntervjuernb_NO
dc.subjectSosiale medier.nb_NO
dc.subjectTVnb_NO
dc.titleSiste sesong av skam: Hva nå?nb_NO
dc.title.alternativeHvordan NRK kan overføre elementer fra den suksessfulle dramaserien til sin fremtidige markedskommunikasjonnb_NO
dc.typeBachelor thesisnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal