Hverdagsapper

Abstract

Denne bacheloroppgaven tar for seg temaet hverdagsapper som er blitt mer vanlig på den raskt voksende kommunikasjonsplattformen apper for digitale enheter. Med hverdagsapper mener vi apper som gir fordeler til forbrukere og som brukes av mange. Disse appene er stadig diskutert i media, og flere store aktører fra ulike bransjer i Norge har lansert sine egne apper for å heve seg i markedet. Blant annet med lanseringen til Vipps av DnB, Æ av Rema 1000 og Skyss-appen hos kollektivtransport firmaet Skyss i Bergen. Det viser at flere organisasjoner i flere bransjer velger å entre appmarkedet som kommunikasjonsplattform ut til sine forbrukere, og på bakgrunn av dette er oppgaven bygget på følgende problemstilling: Til hvilken grad er utbredelsen av hverdagsapper i flere bransjer med på å presse forbrukerne i Bergen til å bli mer digitale? For å eksplorere problemstillingen ble det viktig med gode litterære forankringer og teorier, hovedsakelig for å utarbeide gode spørsmål og for å kunne analysere svarene man samlet inn og komme til en konklusjon. De viktigste punktene å gå i dybden på er markedsføring, digital identitet og markedskommunikasjon, også med hver sine underpunkter som opplyser teorier som er aktuell for forståelse av app hos både forbrukerperspektiv og organisasjoner sitt perspektiv. Selv om våre funn sannsynligvis ikke kun gjelder for innbyggere i Bergen, valgte vi å avgrense oppgaven geografisk da det er her vi hadde mulighet til å gjennomføre undersøkelser, mer om det i kapittel 2. Teoretisk rammeverk . Det ble gjennomført en valgfri online spørreundersøkelse i tillegg til tre grupper brukere for dybdeintervju som fikk beskjed om å bruke apper i kategoriene: bank-app, transport-app og dagligvare-app. Gjennomføringen ble deretter triangulert og sammenlignet for å se om svarene samkjørte og om det var vesentlige områder som skilte seg ut i form av følelsen av tvang - i skillet mellom sosial tvang (venner/familie som krevde at løsningene ble brukt) og markedstvang (bedrifter ga ingen andre alternativer) og er bedre utdypt i kapittel 3. Metode . Det som var interessant var at “tvang” var et ord som i dybdeintervjuene ble hyppig nevnt uten oppfordring fra intervjuerne. Apper blir omtalt som “skjult tvang” fra organisasjonens side for å samle inn kundeinformasjon i bytte mot rabatter/tilbud og mangel på substitutter som kundekort og rabattkoder på papir, men samtidig en nødvendighet for vår moderne tid. Dette samspiller med det som ble svart i spørreundersøkelsen hvor flere som hadde krysset av rabatter/tilbud også krysset av på de alternativene som handlet om tvang, men samtidig viste det seg at de som følte tvang også brukte flere av løsningene for banktjenester, dagligvarehandel og kollektivtransport - men her var det uvisst om det var på grunn av manglende substitutter. Den fulle analysen og resultat ligger tilgjengelig i kapittel 4. Analyse og resultat. Konklusjonen er derfor at innbyggerne i Bergen føler et press til å bli mer digitale, men opplever det som et nødvendig press da den digitale utviklingen har kommet så langt. Flerparten er også positiv til at bedrifter oppretter apper som samler inn kundeinformasjon som forbrukerne kan bruke i bytte mot rabatter/tilbud/fordeler. Både i våre kvantitative og kvalitative undersøkelser sørget vi for å ha et bredt aldersspekter i respondenter slik at f. eks de eldre ikke ble underrepresentert. Men til tross for dette fikk vi inn få svar på at “ting var bedre før”. Når det gjelder de eldre så er det ikke nødvendigvis viljen det står på, det er heller kunnskapen. Derfor er det konkludert med i oppgaven at flere organisasjoner burde ta i bruk app som et kommunikasjonsverktøy - men det må gjøres riktig, og være brukervennlig. For å illustrere funnene ble den offentlige etaten NAV valgt ut til å vise til hvordan lansere og kommunisere via app, valget baserer seg på svar som kom inn i spørreundersøkelsen. Det blir derfor presentert en fiktiv kommunikasjonsstrategi i kapittel 5. Praktisk tiltak .