Politisk kommunikasjon på sosiale medier – Mer brød og sirkus til folket?: Hva kjennetegner kommunikasjonen til Jonas Gahr Støre (Ap) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på Facebook?

Abstract

Denne oppgaven handler om politisk kommunikasjon på sosiale medier. Mer spesifikt er formålet med oppgaven å undersøke hva som kjennetegner kommunikasjonen til Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum på Facebook. Disse politiker-profilene er interessant å studere ettersom det sannsynligvis blir regjeringsskifte høsten 2021, hvor begge kandidatene er aktuelle for sentrale posisjoner i den nye regjeringen.

Ved å bruke tidligere forskning på området, og relevant teori om blant annet politisk kommunikasjon på Facebook og personifisering av politikere, vil vi gjøre en kvantitativ innholdsanalyse som belyser kjennetegnene til partiledernes kommunikasjon på Facebook innenfor tidsperioden 1. august 2020 - 31. mars 2021. Vi har tatt inspirasjon fra Rogstads undersøkelse av politisk kommunikasjon på Facebook i forbindelse med stortingsvalget 2013, hvor kommunikasjonen blir kodet basert på variabler og verdier som igjen plasserer de ulike formene for kommunikasjon innenfor fire uttrykksmåter: profesjonell- (Rogstad kaller denne politisk), personifisert profesjonell-, personlig- og personlig objektivert uttrykksmåte. (Rogstad 2016, 69-70)

Funnene våre viser at partiledernes kommunikasjonsstrategi i større grad faller under uttrykksmåtene profesjonell og personlig. Mellomsjiktet, personifisert profesjonell- og personlig objektivert uttrykksmåte, hvor politikeren har mulighet til å by på seg selv samtidig som det informeres om politiske budskapet, blir lite brukt av begge partilederne. Basert på antall interaksjoner viser våre funn at publikum i større grad foretrekker innlegg av personlig uttrykksmåte. Likevel vil det være problematisk om politikerne strategisk velger å tilpasse sin kommunikasjon på Facebook etter hva som får flest interaksjoner fra publikum. Å publisere utelukkende rene politiske budskap kan derimot risikere å bli oppfattet som markedsføring og reklame. Vi vil derfor basert på våre funn, argumentere for hvilke uttrykksmåter som er å anbefale når det gjelder politikeres kommunikasjon på Facebook.