| dc.description.abstract | I denne bacheloroppgaven forsøker vi å besvare problemstillingen;
” I hvilken grad påvirker de følelsesmessige appellene glede, sinne og redsel effekten av reklamebudskapet, og i hvilken grad modereres dette av tilstedeværelsen eller fravær av en referanseperson som avsender av reklamen?”
Vi ønsket å finne ut hvordan ulike følelsesmessige appeller brukt i reklame kan påvirke mottakerens holdning om produkt og budskap. Vi har valgt å avgrense de følelsesmessige appellene til tre følelser, glede, redsel og sinne, som da blir våre uavhengige variabler. For å finne ut av dette har vi valgt å benytte oss av eksperiment som metodisk design. Her utviklet vi ulike reklamer for et fiktivt vannmerke; Fjellvann, med forskjellige følelsesmessige appeller for å teste disse opp mot våre avhengige variabler holdning, kjøpsintensjon og WOM. Vi har valgt å dele opp oppgaven i studie 1 hvor vi ser på innsamlet data, analyser av disse og en kort diskusjon om funn. I studie 2 har vi gjort forandringer i forhold til de uavhengige variablene fra studie 1. Vi har gjort studie 2 med kun to følelser, glede og sinne. Vi testet også ut tilstedeværelsen/fraværet av en referanseperson, for å se om dette ga ytterligere utslag i analysene.
Det vi fant i våre undersøkelser og analyser er at reklamer med glede som følelsesmessig appell er de som gir mest utslag. Denne reklamen får igjen en sterkere positiv effekt ved tilstedeværelse av referanseperson som avsender. Ser vi på reklamen ved bruk av negativ følelsesmessig effekt var vår antagelse med utgangspunkt i teorien at denne reklamen ville bli bedre likt med tilstedeværelse av referanseperson. Utslaget vi fikk i studie 2 tyder på at tilstedeværelsen av en referanseperson ikke har like stor påvirkning som antatt. Men vi kan se antydninger til at den følelsesmessige appellen har blitt forsterket | nb_NO |
