Journalistikk eller butikk?

Abstract

Oppgaven vår tar utgangspunkt i Tekstreklameplakaten (TRP). TRP er, ved siden av Vær Varsom-plakaten etiske retningslinjer medlemmene av norsk Presses grunnorganisasjoner plikter å arbeide etter. KK, Norges eldste og største livsstils- og kvinnemagasin, er underlagt disse retningslinjene. Vi har i oppgaven sett på utviklingen i KK med et presseetisk utgangspunkt. I teoridelen av oppgaven presenterer vi pressen, pressens rolle og samfunnsoppdrag samt pressens voktere. Pressens Faglige utvalg (PFU) har som oppgave å overvåke den etiske standarden i norske publikasjoner på nett, TV, radio, mobil eller andre plattformer. Organets oppgave er å se til at hver publikasjon operer i tråd med de etiske retningslinjene som er utformet i Vær Varsom-plakaten, Redaktørplakaten og TRP. Pressens etiske plakater er fleksible retningslinjer som jevnlig har vært underkastet endringer og revisjoner. Under slike endringsprosesser er det mange interessegrupper og enkeltpersoner som utøver sine interesser. Vi har valgt å se på eierforholdene i media i form av konserner, og fremveksten av PR-byråer som to av påvirkerne til pressens etiske standard. Vår innfallsvinkel til problemområdet er å se på utviklingen av innholdet i KK fra 1970 og til 2000, om PR-byråer og eierformene har påvirket hvordan pressen jobber i dag, samt hvordan forbrukere opptrer om de ser brudd på de etiske retningslinjene. I metodedelen av oppgaven har vi en kvantitativ tilnærming i form av en dataanalyse av innholdet i KK fra år 1970 til 2000. Denne analysen viser at produktfokuset i magasinet har blitt mye mer uttalt de siste årene samtidig som at antall annonser har blitt færre. Vi har også foretatt en kvalitativ datainnsamling for å se på hvilke påvirkere som har fremmet utviklingen i magasinet. Denne har skjedd i form av en serie med dybdeintervjuer med aktører innenfor presseetikk og medieindustri. Vi har også intervjuet utvalgte, typiske brukere av motejournalistikken. I dybdeintervjuene fant vi grunn til å konkludere med at eierforholdene la strenge økonomiske bånd på redaksjonene og medvirket til å nedbemanne disse. Som et resultat av nedbemanningene er det grunn til hevde at kritiske journalistiske vurderinger har smuldret opp og klare brudd på de etiske retningslinjene, særlig tekstreklameplakaten har funnet sted. PR-byråene kom lettere til orde med sine budskap på vegne av sine kunder. Forbrukerne på sin side sa i intervjuene at de ikke kjente til TRP. De visste heller ikke at de som utenforstående kunne klage inn til PFU det de mente var brudd på plakatens retningslinjer. Selv mente de at mye de selv hadde sett i KK ikke var i samsvar med retningslinjene. Alle svarene er analysert av oss, og informantene har selv godkjent bruk av sitater. Man kan ikke trekke statistiske konklusjoner av vår oppgave, da utvalget ikke er generaliserende. Svarene kan, etter vårt skjønn, likevel representere den overordnete holdningen til fenomenet.