Bak enhver fremragende mann står en kvinne – eller flere kvinner.

Abstract

Kommunikasjonsbransjen har fått mye blest om dagen, ikke bare i forhold til at de opererer med skjulte lister og lobbyisme, men mye oppmerksomhet har også blitt rettet mot hvem disse i bransjen egentlig er. De bestemmer mye av vår hverdag og er med på å prege både nyhetsbildet, de digitale plattformene, og de har en sentral fot inne i politikken. Bransjen driver tøff virksomhet, hvor det handler om å være der det skjer, når ting skjer og fange opp følere i mediebildet. Både for privatpersoner og for bedrifter som trenger hjelp. Mange av de store virksomhetene ansetter egne mennesker innad i foretaket for å håndtere kommunikasjon, men mange ansetter også rådgiver fra private kommunikasjonsbyråer for å styre flyten av utsendt kommunikasjon. Om vi ser på bransjen utenfra, kan det synes som den domineres av sterke, maskuline og trygge menn. Men om man dykker lenger ned, så finner man ut at det er en bransje med et flertall av kvinner (Makt og kommunikasjonsutredningen 2013). Disse kvinnene er godt fordelt innad i de administrative stillingene i byråene, og ikke så mye de utøvende. Selvfølgelig er det en og annen kvinne som stikker seg frem, men man kan se på disse at de leder med en jernhånd. Hvorfor er det da blitt slik at det er menn på topp i denne bransjen? Vi stammer fra det samme, mann og kvinne, men biologien gjør oss ulike likevel. Helt fra tidendens morgen har det vært kvinnens jobb å passe barn, mens menn var ute å skaffet mat, dette ser man oppgjennom årtusen. Dette er noe som fortsatt ligger latent hos noen menn, og noen kvinner er helt overbevist om at det er slik et familieliv fungerer best. Det er selvfølgelig ikke noe unormalt at kvinner er hjemme, men dette er ikke alle kvinners drøm. Etter kvinnekampen på 1970-tallet, skulle man tro at samfunnet har klart å likestille seg, dette viser seg å stemme i mange bransjer. Om man ser på de private kommunikasjonsbyråene, skiller de seg i noen grad fra andre bransjer. Det er ofte et kvinneflertall i de administrative stillingene, mens det er utøvende menn på topp og i de strategiske delene av virksomheten. Vi ser i egne innhentede primærdata at våre antakelser stemmer, men at det er vanskelig å generalisere hovedårsaker til dette. Oppgaven er delt inn på en måte hvor teorien kommer først. Her har vi sett på de kognitive, sosiale, det sosiologiske og det stereotypiske, psykologiske, ved dette fenomenet. Så har vi lagt frem den metodiske tilnærmingen, hvor både fremgangsmåte og den anvendte metoden blir fremlagt. Avslutningsvis legger vi frem det vi har funnet ut, samt analyse og konklusjon.