«Finnes det aksept for ferdigretter blant de forbrukere som er opptatt av sunn mat?»

Abstract

Denne bacheloroppgaven omhandler forbrukernes holdningsstrukturer til ferdigretter, som er et produkt som tradisjonelt er assosiert med noe negativt. For å avdekke forbrukernes holdninger til ferdigretter har vi valgt å sette fokus på temaene middagsvaner, sunn mat og ferdigretter. Årsaken til at vi undersøker disse temaene er fordi vi har en interesse for hvilke holdninger forbrukere tillegger ulike produkter, samt “gnisningen” som ofte eksisterer mellom det som anses som noe sunt og ferdigretter. I tillegg syntes vi det var spennende å undersøke et fenomen det er gjort lite forskning på. Ferdigretter kan anses som et voksende fenomen som stadig opptar større deler av markedet. Dette kan skyldes forbrukernes økte behov etter middagsprodukter som kan tilberedes raskt og enkelt i en eller så hektisk hverdag. En kan derimot se til en tendens til et stadig økende fokus etter sunne matvarer og en sunn livstil blant den norske befolkningen. Dette har ført til et økt behov etter sunne matalternativer som kan gjøre det enklere for folk flest å skape en sunnere livsstil, men som samtidig skal smake godt. På bakgrunn av denne kunnskapen ønsket å undersøke markedet for ferdigretter i et samfunn der mange er opptatt av sunn mat. Problemstillingen vi tok utgangspunkt i er; “Finnes det aksept for ferdigretter blant de forbrukere som er opptatt av sunn mat?” Vi har valgt å benytte det sunne ferdigrettmerket “Healthy Choice” som et eksempel for å belyse aksepten blant den norske befolkningen som er opptatt av sunn mat. For å tydeliggjøre spenningen mellom det som oppfattes som sunn mat og ferdigretter valgte vi å benytte kvinner fra to ulike aldersgrupper; Den ene målgruppen var studenter som var single eller bodde alene, imens den andre målgruppen var mødre med ett til flere barn. Ved å benytte to ulike målgrupper kunne vi også belyse de forskjeller og likheter som underbygde deres holdninger til ferdigretter. Etter analysen samlet vi funnene fra begge aldersgruppene i en felles konklusjon. Funn fra analysen viste blant annet at det var store likheter mellom aldersgruppene, både når det gjaldt holdninger til ferdigretter og til sunn mat. Vi fant også ut at informantene fra undersøkelsen ikke mente ferdigretter kunne bli ansett som sunn mat, blant annet fordi det inneholdt for mye tilsetningsstoffer, salt og fett, hadde for lang holdbarhetstid og at det ikke var hjemmelaget. Det fantes heller ingen stor holdningsvariasjon mellom de ulike aldersgruppene når det gjaldt ferdigretter. Da funnene tydet på at holdningene til ferdigretter generelt er negative kan det være vanskelig å oppnå full aksept hos forbrukerne som er opptatt av sunn mat. Med riktig markedsføring kan det likevel være mulig å oppnå en grad av aksept til ferdigretter, spesielt hos de yngre informantene. Vilkårene var derimot at det ble tilbudt sunnere ferdigretter, at disse ble billigere, samt at markedsføringen av produktene ble gjort på en måte som kunne bidra med å endre de underliggende fordommene.