En studie om selvledelse i praksis.

Abstract

Formålet med denne oppgaven har vært å studere bruken av selvledelse i to ulike bedriftsstrukturer blant unge mennesker som nylig har startet sin karriere. Problemstillingen er i hvilken grad brukes selvledelse, i kunnskapsbedriften og industribedriften? Som forskningsmetode har vi brukt en kvalitativ metode. Intervjueguiden er bygd opp av seks påstander og noen oppvarmingsspørsmål. Respondentene som deltok i undersøkelsen var normalfordelt med fire respondenter fra hver bedriftsstruktur. Hovedtemaene gjennom hele oppgaven er basert på selvregulering, selvstyring og selvledelse. Disse temaene er et resultat av kjente teorier hovedsakelig av Charles Manz. I både teori- og drøftingsdelen er oppgaven bygd opp av intervjueguidens seks påstander som er fagligforankret og omhandler både atferds- og kognitive strategier. Disse påstandene er knyttet opp mot øvrig teori og våre tre forskningsspørsmål. Disse tar for seg atferdsfokuserte strategier, naturlige belønninger og konstruktive tankemønstre. Både påstandene og forskningsspørsmålene blir satt opp mot modellen, et kontinuum av selvinnflytelse, denne strekker seg fra fullstendig ekstern selvinnflytelse til fullstendig intern selvinnflytelse. Øvrig teori som er knyttet opp mot problemstillingen er brikke – aktør perspektivet. Dette er temaer som gjensidig er avhengig av hverandre. Undersøkelsen viser at vi kan anta at medarbeiderne fra kunnskapsbedriften bruker mer selvledelse, og at disse har en større grad av aktørrolle i jobbsammenheng. Det tyder også på at disse har større grad av intern innflytelse, i motsetning til industribedrift. Bruken av selvledelse ser ut til å være mindre her og vi kan anta at medarbeiderne har en mer brikkerolle med mer ekstern innflytelse