| dc.description.abstract | Formålet med denne oppgaven har vært et ønske om å avdekke hvilke hindre norske bedrifter
møter under kommunikasjon, både gjennom ansikt til ansikt kommunikasjon og gjennom
digitale kommunikasjonskanaler, ved internasjonale forhandlinger. Vi går også inn på
hvordan digitale medier styrker eller svekker denne prosessen, for deretter å undersøke om
verdien i ansikt til ansikt kommunikasjon er like viktig som før. For å undersøke dette har vi
tatt utgangspunkt i problemstillingen:
”Har ulike digitale kommunikasjonskanaler blitt en erstatning for
forretningsmøter ansikt til ansikt mellom norske bedrifter og deres
internasjonale samarbeidspartnere? Eller er det slik at det oppstår flere
misforståelser og at det avdekkes flere kulturelle hindre ved kommunikasjon gjennom
digitale medier?”
For å belyse dette har vi gjennomført åtte kvalitative dybdeintervjuer. Disse ble gjennomført
med bedrifter som er kjent med bruken av digitale medier i sine internasjonale forhandlinger,
og som har kunnskap og erfaringer til emnet kulturelle hindre og forskjeller i forhandlinger og
kommunikasjon på tvers av kulturer.
Funnene fra undersøkelsen er analysert opp mot teori og litteratur på området, og dermed har
vi kunnet trekke konklusjoner om hvilke likheter eller ulikheter det finnes mellom litteraturen
og det bedriftene fremmet som viktig.
Gjennom analysen av vår data og teori ønsker vi å finne ut om digitale
kommunikasjonskanaler i dag er en erstatning for møter ansikt til ansikt. Vi ser på om kultur
og relasjon spiller inn i denne problematikken. Å hvilket syn våre informanter har til kultur og
relasjon. Vi ønsker å se de ulike måtene å kommunisere på og drive forretninger. Vi har alle
ulike måter å kommunisere på, håndtere konflikter og drive forretninger uavhengig av land og
kultur. Spørsmålet vi vil ha svar på er møtes representanter fra ulike land like mye ansikt til
ansikt i dag som før eller blir verdien av dette mer eller, mindre viktig i framtiden. | nb_NO |
