Empowering leadership: en kvalitativ studie av praktiseringen i Chess

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å kunne gi en dypere forståelse av fenomenet empowering leadership, et begrep som tilhører ledelsesforskningen, med lite preg av empirisk forskning. Besvarelsen tar utgangspunkt i en bedrift i norsk næringsliv og vektlegger hvorvidt eksisterende teori samsvarer med praksis i Chess, som opplever suksess på området. Med utgangspunkt i eksisterende teori på området og sammenfatning av tiltakene Gary Yukl presenterer, ble det sett på som ønskelig å besvare følgende problemstilling: I hvilken grad samsvarer teoretiske tiltak, innenfor fenomenet empowering leadership, med praktiseringen i norsk næringsliv? For å undersøke problemstillingen ble det benyttet flere datainnsamlingsmetoder, basert på et kvalitativt, fenomenologisk design. Empiri er samlet inn ved hjelp av ikke-deltakende, åpen og naturlig observasjon. Samtidig er oppgaven belyst med perspektiver fra sentrale personer og ekspertkunnskap. Resultatene viser til at det er samsvar mellom teori og praksis. Chess evner å delegere beslutningsmyndighet, ansvar og makt i ulik grad med forankring i beslutningen som skal fattes. Samtidig er leder dyktig på å delegere beslutningsmyndighet til personer med god situasjonsforståelse, som sannsynligvis er et resultat av gode relasjoner til sine medarbeidere. Slike tiltak kommuniserer tillitt, og kan være bidragsytende for god problemløsning, høy motivasjon og selvtillit. Chess benytter mye tid på anerkjennelse, for å fremheve gode prestasjoner og god innsats, med ønske om å øke motivasjon og spre informasjon om hvorfor prestasjonene er som de er. Avslutningsvis legges det til at organisasjonsstruktur og hierarkisk sammensetning er av større betydning enn først antatt. En generell anbefaling vi ønsker å gi på bakgrunn av arbeidet Chess gjør på dette området, er å kvalitetssikre at delegert beslutningsmyndighet faktisk bidrar til å øke effektiviteten, samt skape autonome medarbeidere.