Er det egentlig så irriterende? En studie om irriterende reklame og dens påvirkningskraft

Abstract

Denne oppgaven er basert på fenomenet rundt irriterende reklame for å kartlegge hvilke meninger og holdninger som ligger til grunn, samt å undersøke hvilke påvirkningseffekter det kan ha på kjøpsatferd. Da dette er et såkalt fenomen valgte vi å benytte oss av kvalitativ metode, med en fenomenologisk tilnærming. Bakgrunnen for dette var at vi ønsket dypere forståelse av menneskers oppfattelse av irriterende reklame. Oppgavens overordnede problemstilling ble som følge: Hvilken påvirkningskraft har irriterende reklame for kjøpsatferd hos forbrukere? Vi valgte å benytte to overordnede hypoteser, samt en underhypotese, for å legge føring for besvarelse av problemstilling. Ved innsamling av data benyttet vi oss av kvalitative dybdeintervjuer, hvor vi tok for oss et utvalg på 12 respondenter. Dette utvalget var basert på kriteriene informasjon og det typiske, da vi ville samle inn informasjon fra en populasjon med kjennskap til temaet. Her benyttet vi Forbruker og Media for å finne informasjon om hvilket alderssegment som var de hyppigste TV-seerne. Utgangspunktet lå i de eldre alderssegmentene, men på bakgrunn av tid og ressurser så vi dermed nødvendigheten med å kontakte alderssegmentet vi er nærmest. Samtidig som dette kan ses på som en svakhet ved oppgaven, fikk vi likevel mer berikende besvarelser fra det yngre segmentet som videre ga en større bredde i datamaterialet. Intervjuene ble utført ansikt-til-ansikt, hvor vi ønsket å ta tak i respondentenes tanker og meninger som leder til holdninger og atferd. I intervjuene valgte vi derfor å benytte oss av teleselskap og deres reklamer som det konkrete for å måle koblingen mellom holdning og kjøpsatferd. Vi koblet det innsamlede datamaterialet opp mot den teorien som oppgaven bygger på. Funnene i analysen viser ikke til direkte bevis på at irriterende reklame har et positivt eller negativt utfall for kjøpsatferden, men vi kan si at irriterende reklame har en påvirkning på kjøpsatferden i en form for subjektiv tilnærming. Analysen viser til at det ikke er den enkelte irriterende reklame som gir utfall for kjøp eller ikke, men et handlingsmønster av tidligere erfaringer og inntrykk. Samtidig kan irriterende reklame være en faktor i denne prosessen og dermed ser vi en påvirkningskraft på kjøpsatferden, men ikke som den sentrale og utløsende faktoren.