Internettannonsering – en eksperimentell studie på effektiviteten av innholdsmarkedsføring og bannerannonser

Abstract

Temaet for denne oppgaven er internettannonsering, med spesielt fokus på innholdsmarkedsføring. Innholdsmarkedsføring har fått et oppsving i popularitet i forbindelse med at vår mediehverdag har blitt mer digital i Norge. Annonseringsformen kjennetegnes blant annet av at den er utformet til å ligne en redaksjonell artikkel. Nettaviser i dag bærer preg av mange ulike typer annonser. Noen oppfordrer forbrukeren direkte til kjøp, mens andre er mer indirekte og forsøker å formidle nyttig innhold for å bygge varige relasjoner til forbrukeren. Det siste er et eksempel på innholdsmarkedsføring. På den ene siden kan man hevde at dette er den beste måten å formidle sitt budskap på, fordi forbrukeren skal finne innholdet nyttig. På den andre kan man hevde at innholdsmarkedsføring er dårlig egnet til å påvirke atferden til sin målgruppe, fordi innholdet ofte ikke eksplisitt oppfordrer til kjøp. Formålet med vår undersøkelse er å redegjøre for hvilken type stimulus man blir møtt med på forsiden av en nettavis som har høyest sannsynlighet for klikk. Dette gir følgende problemstilling: Hva er innholdsmarkedsføring, og har denne markedsføringsformen større sannsynlighet for klikk fra en forbruker enn bannerannonse og redaksjonelt innhold, dersom annonsen/artikkelen omhandler temaet reising? Vi har gjennomført et kvantitativt eksperiment, hvor vårt utvalg har vært studenter i Oslo. Våre uavhengige variabler er "troverdighet", "hvor godt man liker" og "interesse", dette er forutsetningene som må ligge til grunn for vår avhengige variabel "sannsynlighet for klikk". Hovedfunnet for vår undersøkelse er at innholdsmarkedsføring har høyere sannsynlighet for klikk enn bannerannonser, noe som er i tråd med vår hypotese, eksisterende teori og tidligere undersøkelser vi har sett. Det mest oppsiktsvekkende funnet var at innholdsmarkedsføring og redaksjonelt innhold fikk et svært likt gjennomsnitt for den avhengige variabel, hvor innholdsmarkedsføring til og med var litt høyere. Dette mener vi kan skape nytt liv i debatten om hvorvidt skillet mellom redaksjonelt og kommersielt innhold er tydelig nok i norske medier.