Kraftige rammer: En analyse av interessegruppers tolkningsrammer i ACER-debatten
Abstract
I løpet av tre år som studenter ved bachelorprogrammet PR og samfunnspåvirkning har vi
ervervet mye kunnskap om politisk og strategisk kommunikasjon. Deriblant har vi fått
kunnskap om hvordan tolkningsrammer (framing) brukes for å fremstille et politisk budskap
med den hensikt å påvirke dekningen mediene har for en gitt sak.
Denne oppgaven bygger på en case studie hvor vi ser på tolkningsrammer ulike
interessegrupper brukte i ACER-saken og hvordan disse kom til uttrykk i debatten i fem
riksdekkende aviser. Med et rammeverk bestående av teorier om tolkningsrammer,
dagsordenfunksjonen, medialisering, definisjonsmakt og lobbyisme, gjorde vi en kvantitativ
innholdsanalyse med kvalitative elementer. Først identifiserte vi kilder i debatten og målte
forekomst av generiske rammer, før vi kvalitativt analyserte tekstene for å kategorisere de
spesifikke tolkningsrammene aktørene brukte.
Våre funn samsvarer i stor grad med tidligere studier av EU- og EØS-debatten i Norge. For
det første var motstanderne av ACER klart mest synlige i mediene. For det andre var debatten
preget av kritiske spørsmål om suverenitetsavståelse og hvilke økonomiske konsekvenser
deltakelse i et europeisk energisamarbeid har for norsk industri. Hos motstanderne
identifiserte vi fire tolkningsrammer: Konstitusjonell, miljø, økonomisk og kulturell. Den
førstnevnte hadde klart størst effekt og ble mest dekket i mediene. Tilhengerne brukte på sin
side hovedsakelig to rammer, klima og handel, uten at disse kom spesielt til syne i debatten. I
stedet forsvarte tilhengerne ACER ved å svare på tolkningsrammene motstanderne brukte.
I forlengelse av dette, knytter vi funnene opp mot underliggende holdninger i opinionen.
Tolkningsrammene som har hatt mest effekt har også høy kulturell resonans. I avisene var
dekningen klart størst i Nationen og Klassekampen, noe vi problematiserer fordi det kan være
et uttrykk for utenforskap. I tillegg argumenterer vi for at studien må ses i sammenheng med
to ting. Det ene er at tolkningsrammer hos interessegrupper og hvordan disse konkurrerer mot
hverandre er blitt lite studert. Det andre er at ACER-saken kan være et uttrykk for en gryende
debatt om Norges samarbeid med EU. Denne studien ser vi på som et bidrag til videre studier
av begge områder.