Kraftige rammer: En analyse av interessegruppers tolkningsrammer i ACER-debatten

Abstract

I løpet av tre år som studenter ved bachelorprogrammet PR og samfunnspåvirkning har vi ervervet mye kunnskap om politisk og strategisk kommunikasjon. Deriblant har vi fått kunnskap om hvordan tolkningsrammer (framing) brukes for å fremstille et politisk budskap med den hensikt å påvirke dekningen mediene har for en gitt sak. Denne oppgaven bygger på en case studie hvor vi ser på tolkningsrammer ulike interessegrupper brukte i ACER-saken og hvordan disse kom til uttrykk i debatten i fem riksdekkende aviser. Med et rammeverk bestående av teorier om tolkningsrammer, dagsordenfunksjonen, medialisering, definisjonsmakt og lobbyisme, gjorde vi en kvantitativ innholdsanalyse med kvalitative elementer. Først identifiserte vi kilder i debatten og målte forekomst av generiske rammer, før vi kvalitativt analyserte tekstene for å kategorisere de spesifikke tolkningsrammene aktørene brukte. Våre funn samsvarer i stor grad med tidligere studier av EU- og EØS-debatten i Norge. For det første var motstanderne av ACER klart mest synlige i mediene. For det andre var debatten preget av kritiske spørsmål om suverenitetsavståelse og hvilke økonomiske konsekvenser deltakelse i et europeisk energisamarbeid har for norsk industri. Hos motstanderne identifiserte vi fire tolkningsrammer: Konstitusjonell, miljø, økonomisk og kulturell. Den førstnevnte hadde klart størst effekt og ble mest dekket i mediene. Tilhengerne brukte på sin side hovedsakelig to rammer, klima og handel, uten at disse kom spesielt til syne i debatten. I stedet forsvarte tilhengerne ACER ved å svare på tolkningsrammene motstanderne brukte. I forlengelse av dette, knytter vi funnene opp mot underliggende holdninger i opinionen. Tolkningsrammene som har hatt mest effekt har også høy kulturell resonans. I avisene var dekningen klart størst i Nationen og Klassekampen, noe vi problematiserer fordi det kan være et uttrykk for utenforskap. I tillegg argumenterer vi for at studien må ses i sammenheng med to ting. Det ene er at tolkningsrammer hos interessegrupper og hvordan disse konkurrerer mot hverandre er blitt lite studert. Det andre er at ACER-saken kan være et uttrykk for en gryende debatt om Norges samarbeid med EU. Denne studien ser vi på som et bidrag til videre studier av begge områder.