Merkevarelojalitet som produkt av sosiale nettverk
Abstract
Oppgavens overordnede problemstilling er: «Hvordan kan sosiale nettverk og asymmetrisk motivasjon brukes til å bygge sterke, kulturelle merkevarer?». Som et teoretisk bakteppe har jeg benyttet litteratur fra primært Douglas Holt, og Clayton Christensen, samt Michael Porter og Aksel Tjora. Jeg lurte herunder på hvordan de ulike driverne, representert gjennom «merkevaren» og «insidere» i det omtalte sosiale nettverket, rekruttert gjennom en egenskapsprofil, oppfyller sin rolle gitt konteksten og temaet det forskes på. I tillegg undersøkte jeg hvilke dilemmaer formidlere av slike forretningskonsepter står ovenfor.
I oppgaven undersøkte jeg en rekke teoretiske prinsipper, eksempelvis hvordan insidernes dedikasjon, legitimitet og erfaring kan brukes til å være veiledende for gjennomføring av festival og museum, som musikkformidlende forretningskonsepter. Jeg forsøkte også å gå dypere i avdekkingen av hvordan arrangører møter utfordringer i sin opplevelse av fansen (kunder) og behandlingen av disse. I tillegg har jeg et intellektuelt mål om å forstå hvilken rolle asymmetrisk motivasjon spiller blant menneskene i det senere omtalte sosiale nettverket. Dette er for å muliggjøre festivalopplevelser, og hvorvidt en nisjetilnærming som forretningskonsept kan tilrettelegge for dette. Til slutt drøftet jeg meg fram til hvordan disse utsagnene samsvarer med eksisterende teori på fagfeltet.
Oppgavens hensikt er å få en dypere forståelse for de underliggende driverne og mekanismene som danner og driver sosiale nettverk, som aktører kan kapitalisere videre på. Det er lite litteratur knyttet til fenomenet som helhet fra før, så hensikten med oppgaven var å binde sammen teorier fra de ulike elementene, opp mot nettverkets eksperter og deres opplevelser, erfaringer og utfordringer. Lignende oppgaver i denne konteksten har ikke blitt gjort før, noe som gjorde arbeidet både ekstra krevende og spennende. Ved å kategorisere teorien og benytte meg av en sekvensbasert, semistrukturert intervjuguide, fikk jeg god oversikt som gjorde at jeg kunne se etter sammenhenger mellom det eksisterende teoretiske bakteppet og fenomenene i mer pragmatisk forstand.