Var det ikke mitt fjell likevel?

Abstract

Vi har i denne oppgaven valgt å undersøke “hvordan kan det skje et stedstap som emosjonell konsekvens av økt turisme, for lokalbefolkningen i Flakstad kommune?”. Vi har undersøkt stedsidentiteten til våre informanter (og dermed også stedstilhørighet og for noen stedsavhengighet). Vi har utredet for informantenes syn på stedsendringen og om det har skjedd et stedstap. Vårt tema er “turismens konsekvenser” der sosiokulturelle konsekvenser står i fokus og hvordan de miljømessige konsekvensene bidrar til å påvirke det sosiokulturelle aspektet. Vi har gått igjennom relevant teori om hva som er norsk kultur, behov for stillhet i natur, stedsidentitet , sted og barndomsminne/lek, oss og dem, sted, stedsendring og stedstap, fremmedfølelse og sor g, og Robinsons konfliktmodell. Dette er teorien vi tar med oss videre i analysen. I forskningsprosessen har vi benyttet kvalitativt metode med semistrukturert intervju. Vårt strategiske utvalg besto av åtte informanter som var plukket ut ved hjelp av kriteriebasert utvelgelse. Alle informantene ble spurt de samme spørsmålene fra vår intervjuguide. Deretter ble intervjuene transkribert og analysert ved hjelp av Grounded Theory. Vi har anvendt det innsamlede datamaterialet i tillegg til den relevante teorien for å kunne komme frem til en konklusjon på vår problemstilling. I analysen går vi gjennom uttalelsene fra intervjuobjektene gjennom samme temaer og overskriften som i teorien. Vi går gjennom hva som går igjen av meninger for hvert tema og ser på hvilke konsekvenser dette har fått i følge intervjuobjektene. Objektene beskriver sterk stedstilhørighet gjennom tradisjoner, minner og forventninger til naturen, de har dermed knyttet følelser til naturen, de fleste identifiserer seg med den og noen blander den sammen med egen identitet. Alle informantene har barndomsminner fra kommunen og tradisjoner knyttet til naturen som knytter dem sterkere til landskapet. Informantene snakker om en voldsom kjærlighet og mye omtanke for naturen rundt seg. Sanseopplevelser formidles som endret, både lukten, lyden og synsbildet av naturen er endret når de går på tur, dermed er det snakk om en stedsendring. De fleste informantene snakket om tristhet og sorg av forskjellig grad over stedsendringen. Fremmedfølelse og følelsen av å ikke ha rettigheten til egen natur lenger blir også formidlet, de beskriver mye som minner om et stedstap. Av konsekvenser av dette er det endret bruksmønster i naturen hos seks av åtte, to snakker om at andre har fortalt dem om ønsket om å flytte og en av våre informanter vurdere selv fraflytting. I vår drøfting og konklusjon kommer vi frem til at hvis en person opplever å ha stedsavhengighet, stedstilhørighet og stedsidentitet, kan det også bli en del av dens personlige identitet. Hvis det så skjer det en stedsendring er du utsatt for å gå igjennom en sorgprosess som kalles stedstap og konsekvensene det medfører. Vi konkluderer med at dette har funnet sted for flere av våre informanter. I vår avslutning viser vi til videre muligheter for forskning og fremtidig fokus for kommunen. Her blir det nevnt hvilken videre forskning som kunne vært interessant på bakgrunn av funnene våre. Vi viser deretter til videre fokus i form av tilrettelegging, se inspirasjon hos allerede etablerte destinasjoner o.l. Til slutt viser vi til forbedringspotensial i oppgaven.