Endring i forbruk - forbrukernes rolle i diskusjonen om bærekraft

Abstract

I klima- og miljøkampen blir forbrukere stadig vekk oppfordret til å ta grønne valg. Statsminister Erna Solberg nevnte i sin nyttårstale hvordan vi alle kan bidra ved å velge en mer klimavennlig bil eller benytte oss av kollektiv transport, bruke mindre plast og ta de små valgene som kan være til fordel for jorda vår (Solberg 2020). Bedrifter og andre næringslivsaktører oppfordrer som en del av den grønne bølgen også til det samme og gir forbrukerne muligheten til å velge mer bærekraftige produkter og ta miljøvennlige valg. På tross av dette fortsetter konsumet i norske husholdninger å stige (SSB 2019a) og nordmenns forbruksnivå er fortsatt nest høyest i hele Europa (SSB 2020b). Nordmenn fortsetter derfor å handle og virker ikke til å ta hensyn til klima- og miljøproblematikken vi står ovenfor. En global pandemi skulle likevel vise å motsi dette argumentet, og bli grunnlaget for problemstillingen: «Hva driver endring i forbrukernes oppførsel og atferd?». Denne studien har som formål å se nærmere på forbrukernes rolle i diskusjonen om bærekraft. Jeg ønsker å se på forbruk opp mot system, økonomi og etiske drøftinger, og generelt sirkulere rundt forbrukerens rolle i klima- og miljøkampen. I metodedelen ønsker jeg i tillegg gjennom en kvalitativ forskning og fokuserte intervjuer å få en dypere innsikt i forbrukernes refleksjoner rundt egen rolle i det aktuelle temaet og se nærmere på hva de tenker skal til for at de skal ville gjøre endringer i egen praksis. Gjennom mitt forskningsarbeid har jeg funnet ut at endring i forbrukernes oppførsel og atferd i de fleste tilfeller skjer som følge av utløsende ytre faktorer eller bevegelser i samfunnet. Forbrukerne virker likevel til å være ganske bevisste i eget forbruk, i den grad at det å velge bort de miljøvennlige alternativene er et resultat av dette. Noe som etter hvert viste seg å være et gjentakende fenomen i samfunnet generelt, både hos forbrukerne, politikere og næringsliv. Funnene mine viser at økonomisk vekst, effektivisering og utvikling i de aller fleste tilfeller veier høyere enn miljøhensyn. Klima og miljø kommer derfor ut i fra mine funn aldri til å bli prioritert så lenge det ikke er det beste og mest lønnsomme alternativet på markedet