Show simple item record

dc.contributor.authorNyhuus, Frida-Sofie
dc.date.accessioned2021-03-11T12:50:16Z
dc.date.available2021-03-11T12:50:16Z
dc.date.issued2020-06-03
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2732906
dc.description.abstractVi lever i dag i et samfunn med et stadig økende fokus på miljø og bærekraft. Skolestreik for klima, protester mot oljeboring, og politisk deltakelse gjennom våre kjøpsvaner er eksempler på dette. Ifølge en rapport fra ThredUp (2019) sier kvinner at de foretrekker å handle fra bærekraftige merker, og hvor salg av brukte klær vil vokse enormt i løpet av de 10 neste årene. Ettersom undersøkelser som vist til i denne rapporten baserer seg på utsagnsdata har jeg i denne oppgaven ønsket å undersøke nærmere om unge, norske kvinner som har en positiv holdning til bærekraft kjøper så mye brukte klær som slike rapporter gir utrykk for. Dette har inspirert til problemstillingen min: I hvilken grad er det et sammenfall mellom unge, norske kvinners holdninger og atferd i forhold til anskaffelse av fritidsklær? Jeg valgte en kvalitativ tilnærming for denne oppgaven som gir mulighet for å få en dypere forståelse av fenomenet politisk forbruk i dette utvalget. For å se i hvilken grad holdning og atferd sammenfaller valgte jeg å kombinere dybdeintervju med garderobestudie som innsamlingsmetode slik at jeg fikk muligheten til å se på tidligere anskaffelser som informantene har gjort, fremfor å kun samle inn utsagnsdata. Resultatet var at det oppsto et misforhold mellom holdning og atferd hos 7 av 8 informanter når det gjaldt anskaffelse av fritidsklær. Selv om det var eksempler på politisk forbruk tilstede, var det flere barrierer som hindret respondentene i å utføre ønskede handlinger i flere tilfeller. Informantene hadde også en tendens til å etterrasjonalisere valgene de tok for å løse den indre konflikten og ubehaget de følte. Videre viste det seg også at dimensjoner som informantenes relasjoner og den sosiale konteksten plagget skulle brukes i, var den avgjørende faktoren ved valg av klær. I dette studiet kom det frem at andre hensyn som hva svigermor synes er et passende plagg eller hva som ser best ut på et stevnemøte veier tyngre enn andre etiske, eller politiske forhold.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.rightsNavngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/deed.no*
dc.subjectMarkedsføring og merkevareledelseen_US
dc.subjectPolitisk forbruken_US
dc.titlePolitisk forbruk: et dypdykk i unge , norske kvinners garderoberen_US
dc.typeBachelor thesisen_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal
Except where otherwise noted, this item's license is described as Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal