dc.description.abstract | Vi lever i dag i et samfunn med et stadig økende fokus på miljø og bærekraft. Skolestreik for
klima, protester mot oljeboring, og politisk deltakelse gjennom våre kjøpsvaner er eksempler
på dette. Ifølge en rapport fra ThredUp (2019) sier kvinner at de foretrekker å handle fra
bærekraftige merker, og hvor salg av brukte klær vil vokse enormt i løpet av de 10 neste
årene. Ettersom undersøkelser som vist til i denne rapporten baserer seg på utsagnsdata har
jeg i denne oppgaven ønsket å undersøke nærmere om unge, norske kvinner som har en
positiv holdning til bærekraft kjøper så mye brukte klær som slike rapporter gir utrykk for.
Dette har inspirert til problemstillingen min:
I hvilken grad er det et sammenfall mellom unge, norske kvinners holdninger og atferd i
forhold til anskaffelse av fritidsklær?
Jeg valgte en kvalitativ tilnærming for denne oppgaven som gir mulighet for å få en dypere
forståelse av fenomenet politisk forbruk i dette utvalget. For å se i hvilken grad holdning og
atferd sammenfaller valgte jeg å kombinere dybdeintervju med garderobestudie som
innsamlingsmetode slik at jeg fikk muligheten til å se på tidligere anskaffelser som
informantene har gjort, fremfor å kun samle inn utsagnsdata.
Resultatet var at det oppsto et misforhold mellom holdning og atferd hos 7 av 8 informanter
når det gjaldt anskaffelse av fritidsklær. Selv om det var eksempler på politisk forbruk
tilstede, var det flere barrierer som hindret respondentene i å utføre ønskede handlinger i flere
tilfeller. Informantene hadde også en tendens til å etterrasjonalisere valgene de tok for å løse
den indre konflikten og ubehaget de følte. Videre viste det seg også at dimensjoner som
informantenes relasjoner og den sosiale konteksten plagget skulle brukes i, var den
avgjørende faktoren ved valg av klær. I dette studiet kom det frem at andre hensyn som hva
svigermor synes er et passende plagg eller hva som ser best ut på et stevnemøte veier tyngre
enn andre etiske, eller politiske forhold. | en_US |